91 results
Undersøkelsen var en videreføring av målingene i 1963 (NGU Rapport nr. 508 B). Sjiktgrensenes beliggenhet og lydens forplantningshastighet i de forskjellige medier skulle bestemmes. De fleste steder hadde undersøkelsene tilknytning til valg av trase for tunnel eller dam og her var fjellets beliggenhet og kvalitet av primær betydning. Andre steder gjaldt det å lokalisere tettningsmasse for dammer, og bestemmelsen av mektighet og lydhastighet i morenene var således avgjørende.
Over fjorden mellom Lausnes og Stamnes var det aktuelt med prosjektering av en veibru. I den forbindelse fikk NGU i oppdrag å bestemme fjellets beliggenhet langs et oppgitt profil. Fordi man umiddelbart på grunnlag av målingene kunne angi omtrent hvilke store dyp til fjell det dreide seg om i sundet, ble målingene avbrudt før en nådde Stamnessiden. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet løsmassemektigheter fra 10 til 80 meter.
Bruddet er 26 m langt og har en bredde på 3,5 til 8,5 m. Dybden er 3 m. Bruddet bør kunne utvides i lengderetning med ca. 35 m. Pegmatittens største bredde er ca. 26 m. Fra bruddet er det vesentlig tatt ut kvarts. Ved prøvedrift i 1935 ble det tatt ut ca. 100 tonn kvarts. Den nåværende drift startet 1. februar 1965. Det er hittil levert 475 tonn kvarts fra forekomsten. Ved bruddet ligger det nå 381 tonn kvarts. Noe feltspat er tidligere sortert ut fra forekomsten.
Undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannsforsyning til tettstedet.
Rsultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geologi of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 255 og nr. 287.
De to hovedskjerpene fører svovelkis og magnetitt mens det mellomliggende har magnetkis som hovedmineral. Hengbergart er granatførende kvarts-biotitt- skifer og i ligg opptrer en kvartsrik amfibolitt. Bergarten er sterkt tek- tonisert. Malmsonens strøk er ca N-S med fall ca. 20 grader mot vest. Magnetitt er fin- kornet og båndet mens svovelkis opptrer med tildels grove krystaller. Det magnetiske anomalibildet antyder et plateformet magnetisk ledende legeme av størrelse ca. 50 x 50 m.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 170 km2 stort område rundt Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel og sink.
Det var ønsket å få vurdert om grunnvann kunne være en aktuell ny vannkilde for tettstedet. Foreslag til undersøkelser i løsmassene blir gitt.
Rapporten inneholder resultatene fra I. Geologiske iaktagelser ved 1. Eikesdalen (stasjonsområdet) 2. Mardalsvatn 3. Mongevatn 4. Grøttevatn 5. Romsdalen (mulig utbygging mot V). II. Diamantboring ved 1. Mardalsvatn 2. Mardøla.
Rapporten inneholder reultatene fra: I. Geologiske undersøkesler ved 1. Blådalen, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn, 4. Austerpollen, 5. Botnarne. II. Diamantboring ved 1. Blådalsvatn, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn.
Befaringen er foretatt i oppdrag for A/S Vigsnes Kobberverk. Skiferforekomsten i åsdraget på nordsiden av Jonshornet i Jondalen har vært intens drevet. I området vest for A på kartet i rapporten er feltet sterkt tilskrotet, og det er lite trolig at en kan sette denne del i lønnsom drift igjen. Opprenskningsarbeid i den bratte lia nær sjøen vanskeliggjøres ved at det er lagt ny vei langs sjøkanten. Nord for A-merket er forholdene noe bedre, selv om det også her er mye skrot.
Det ble bygget 1 stk flyfotomosaikk i målestokk 1:50 000 og 2 stk i målestokk 1:35 000. Det blir ikke skrevet rapport.
Formålet med boringene var å undersøke en hyperittforekomst. Det ble boret 7 hull med samlet borlengde 354,20 meter.
Boringene omfatter ett hull som ble satt på for å undersøke sparagmittformasjonen.Hullet har en lengde av 357,40 meter. Det foreligger ikke nøyere angivelse av hvor hullet er plassert. Hullet ble anvist av geolog J. O. Englund.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske feltundersøkelser og geologiske fototolkninger ved: 1. Sildvik, 2. Litlefallet, Skjomdalen, 3. Losivatn - Stasjonsholmen, 4. Kobbevatn, 5. Gautlis - Båtsvatn, 6. Kjårdavatn, 7. Iptovatn.
I forbindelse med utbyggingsplanene for Trollheimen Kraftanlegg er områdene Follsjø dam og Gråsjø dam undersøkt med geologisk kartlegging, seismiske målinger og diamantboring. Videre er det foretatt geologisk kartlegging langs veger mellom Gråsjø dam og Follsjø dam og langs tunneltraseen fra Lille Bulu til Follsjø. Det er ved Follsjø dam i alt boret 14 diamantborhull og ved Gråsjø dam 10 diamantborhull og rapporten inneholder borrapportskjemaer på disse boringene.
Boringer i forbindelse med grunnvannsforsyning til Magnor og Skotterud.
Det var ønsket vann til inntil ca. 40 hytter. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Kragerøitt fra Sjåen (rutil gruben) og Blankenberg er undersøkt med henblikk på mulig anvendelse til vegformål. Kragerøitten fra Sjåen er så sprø at den ikke er anvendbar. Kragerøitten fra Blankenberg som egentlig er en kvarts albititt, dekker et område på minst 5 mål med 50 m mektighet. I sprøhet og flisighetstall for en prøve fra Blankenberg ligger i et grenseområde så en kan ikke komme med sikker konklusjon angående denne bergarts anvendlighet. Systematisk prøvetaking og kartlegging foreslås.
Undersøkelsesboring i forbindelse med grunnvannsforsyning i løsmasse.
Det var planlagt å bygge ut et boligfelt for ca. 1200 personer. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
Målingene omfattet den del av Finnmarksvidda som ikke tidligere var målt, Jfr. rapportene nr. 377 og 378. Under oppdrag 397 ble det målt et areal på ca. 10.000 km2 og samlet profillengde ca 10.000 km, dvs. profilavstand 1 km. Målingene inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1962. Prosjektleder H. Håbrekke.
Resultatene av undersResultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geology of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 236 og nr. 287.
Det var ønsket vann til et hyttefelt. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Kvartsitten har et ØNØ-lig strøk, og lagningen har et SSØ-lig fall, ca. 55g. Under produksjonen har en skåret seg inn i kvartsitten langs den sydlige del av denne parallelt strøket. Feltet med meget ren kvarts er relativt smalt, og for å forsøke å utvide bruddet noe, ble det lagt opp fem profiler over kvartsitten for å undersøke feltet nord for bruddet. Analysene viser imidlertid at hele feltet nord for bruddet er relativt homo- gent og av tildels dårlig kvalitet. Al2O3 > 1%.
Etter forespørsel fra tiltakssjefen på Støren, i forbindelse med planer for utbygging av sorterings -og knuseanlegg på eiendommen Moe, på Støren, foretok NGU en befaring av feltet 6/10 - 64. Det ble tatt prøver for sprøhet og flisighet og for steintelling. Materialet er egnet til underlagspukk i veier med tung belastning. Det bør ikke benyttes i topplag for veier med tung belastning.
Formålet med boringene var å undersøke en dolomittforekomst. Det ble boret tilsammen 317,85 meter fordelt på 5 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 615 forfattet av Chr. D. Thorkildsen. Det skal nevnes at i rapport 615 angis den samlede borlengde til 270 meter. Dette må antakelig være galt. I følge den tekniske rapport ble det boret 29,30 mneter i jord og 288,55 meter i fjell.
Traseen for en planlagt tunnel for kloakk ble gått opp. Det ble gitt anbefalinger for mindre justeringer ut fra hydrogeologiske vurderinger.
Det var ønsket ny vannforsyning til en forstmesterbolig og til et gårdsbruk. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Flymålingene ble utført i Juli 1958 (GM Rapport nr. 258). Oppfølgingen omfatter foreløpig 11 lokaliteter. I alle disse ble det foretatt slingrammålinger. I noen av de samme lokaliteter ble det dessuten utført geologiske undersøkelser, blokkleting samt tatt bekkesedimenter. Tegning nr. 548 A - 03 gir en god oversikt over det arbeidet som er gjort. Rapport og bilag utgjør 2 bind. Se NGU Rapport nr. 548 C når det gjelder resultatene av mikroblokkletingen i området.
Rapporten gir oversikt over diamantboringene utført på Eiterdalforekomsten i oktober 1964 og resultatene av disse. Også som BA 3504
Diamantboringen er gitt i oppdrag for A/S Johs. Nilsen & Co. gjennom Granit AB - Kullgrens Enka, Uddevalla. Bruddet ligger i mørk larvikitt som fører feltspat med et meget vakkert farge- spill. Larvikittvarianten som brytes her ligger som en mer eller mindre vel avgrenset sone i den omgivende grå, livløse larvikitt. Boringene hadde tre problemer å løse: 1) Forsøke å finne grensen til grå, livløs larvikitt, 2) Forsøke å finne ut av bergartens naturlige benkning mot dypet.
Ved EM flymålinger utført av ABEM, Stockholm i 1959 ble det observert anomalier ved Lobekken ca. 2 km syd for Røsjøen. Senere utførte Kobberverket EM gun-målinger i området og røsket et par steder. I den ene røsken ble det funnet noe kis. Ved den foreliggende undersøkelse var oppgaven å foreta en nærmere kartlegging av de ledende soner som opptrer i feltet og eventuelt legge fram forslag til borhull.
Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative.
Kvartsforekomstene ligger like øst for Seldalsvann i Sandnes kommune. Geologi- en utgjøres av forskjellige typer gneiser, vesentlig med granittisk sammen- setning. Soner med amfibolitt forekommer. I disse prekambriske bergarter er det mulig å følge et kvartsdrag fra Seldal I i syd til det gamle talkbrudd på Nordland i nord. Kvartsen er ikke av pegmatitt-type, men stammer fra de sedimentære avsetninger i prekambrisk tid. I Seldal er det to kvarts-forekomster, og begge er inndelt i soner.
Samlet profillengde 10.000 km. Profilavstand ca 5 km. Sjøkart nr.309, 310, målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Kontinentalsokkelen. Målingene utført 1965. Prosjektleder H. Håbrekke.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske undersøkelser ved damstedene ved Nedre Heim og Geitsjøen samt undersøkelse etter morenemateriale i damområdene.
Det var ønsket vann til 7 hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt å bygge et behandlingshjem på eiendommen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten er en malmgeologisk beskrivelse av SVANØ kisgruver beliggende ca. 17 km. syd for Florø.

Pages