13 results
Det er gjort oppfølging av flyanomalier. Forekomstens består av en rekke røsker med strøk NØ. Forekomsten ligger nord for Lensvik kapell ca. 100 m.o.h. Hovedbergarten er en finstripet skifrig amfibolitt som er rester av den tektoniserte, kaledonske grønnstein som her opptrer som en synklinal med akse N4DØ og fall 30 grader mot N 60 V. Bergarten er svært rusten. En svært jernrik hornblende gir bergarten en lineasjon som er paralell strøk og synklinaksen.
Befaringen kom istand etter en henstilling fra Formannskapet i Tydal kommune, som ville ha en uttalelse om skiferen på to steder hvor det tidligere har vært drevet fram mindre mengder skifer. Følgende forekomster ble undersøkt: 1) 2317 Livoll 32 6371 69919 2) 2316 Ås 32 6323 69939 1) Skiferen er noe foldet og gjennomsatt av sprekker som står mer eller mindre loddrett lagflaten med tildels forskjellige retninger. Skiferen er tyntspaltende og har et ujevnt brudd.
Etter en geofysisk undersøkelse ved Bakkagjerdet i 1941 ble det anvist en 1 300 meter lang, dyptliggende leder som senere er boret på, men ikke funnet. (GM Rapport nr. 24). De nye målingene ble utført for å se nøyere på forholdene her. Det ble målt et felt på 0,8 km2. I området Arvedal/Kongens Grube - Rødalen Grube ble det målt et areal på 6,5-7 km2. Den østre del av dette feltet ble målt allerede i 1939 (GM Rapport nr.
Undersøkelsen ble konsentrert rundt den nederste delen av et ca. 20-30 m bredt karbonatdrag fra Boknklumpen i NØ og ned til det sted hvor Kvislaelva renner ut i Langevann. Prøve fra dette området viste 97% dolomitt. Området er røsket, og karbonatdraget er funnet å være ca. 15-20 m bredt. Marmoren står steilt og stryker parallelt elven. I første omgang anbefales prøvedrift i det området som ligger mellom broen og ned mot det sted hvor Kvislaelva skifter retning.
Boringene foregikk på grunnlag av tidligere geofysiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 150. Det ble boret 3 hull på tilsammen ca. 400 meter. Borhull nr. 1 er beskrevet av geolog H. Wennervirta. Borkjernene er lagret ved NGU. Boringene ble utført i 1955.
Rsultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geologi of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 255 og nr. 287.
De to hovedskjerpene fører svovelkis og magnetitt mens det mellomliggende har magnetkis som hovedmineral. Hengbergart er granatførende kvarts-biotitt- skifer og i ligg opptrer en kvartsrik amfibolitt. Bergarten er sterkt tek- tonisert. Malmsonens strøk er ca N-S med fall ca. 20 grader mot vest. Magnetitt er fin- kornet og båndet mens svovelkis opptrer med tildels grove krystaller. Det magnetiske anomalibildet antyder et plateformet magnetisk ledende legeme av størrelse ca. 50 x 50 m.
Resultatene av undersResultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geology of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 236 og nr. 287.
Etter forespørsel fra tiltakssjefen på Støren, i forbindelse med planer for utbygging av sorterings -og knuseanlegg på eiendommen Moe, på Støren, foretok NGU en befaring av feltet 6/10 - 64. Det ble tatt prøver for sprøhet og flisighet og for steintelling. Materialet er egnet til underlagspukk i veier med tung belastning. Det bør ikke benyttes i topplag for veier med tung belastning.
Ved EM flymålinger utført av ABEM, Stockholm i 1959 ble det observert anomalier ved Lobekken ca. 2 km syd for Røsjøen. Senere utførte Kobberverket EM gun-målinger i området og røsket et par steder. I den ene røsken ble det funnet noe kis. Ved den foreliggende undersøkelse var oppgaven å foreta en nærmere kartlegging av de ledende soner som opptrer i feltet og eventuelt legge fram forslag til borhull.
Foreliggende rapport meddeler resultater av målinger i 3 hull i Hestkletten og Kvintus gruber, i 1 hull i Prussubekkdalen og i 1 hull ved Bakkagjerdet. Hullene er boret på grunnlag av resultater fra målinger på bakken. Formålet med borhullsmålingene var om mulig å påvise eventuelle malmsoner i nærheten Kvintus er ca. 150 meter lange og er boret vertikalt ned i Storwartzmalmens nivå. Resultatene av boringene var stort sett negative.
Undersøkelsesboring i forbindelse med en eventuell grunnvannsforsyning til Røros by fra løsavsetningene på Kvitsanden, Slåøya - Geittjernet.
Resultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: " Geologi of the Mostadmarka and Selbustrand." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 236 og nr. 255.