91 results
Det skulle skaffes vann til en skole som var under planlegging. Sted for boring av brønn i fjell ble tatt ut.
Formålet med boringene var å undersøke fjellets beskaffenhet i de områder hvor det skulle bygges dam og drives tunnel for Mardøla Kraftanlegg. Det ble boret 6 hull med samlet lengde 434,95 meter. Det vises til NGU Rapport nr. 557 A,B: Geologiske undersøkelser og diamantboringer Mardøla Kraftanlegg.
Det ble boret 3 hull med samlet borlengde 676,15 meter. Videre ble det boret 3,00 meter i utskutte malmblokker.
Etter en geofysisk undersøkelse ved Bakkagjerdet i 1941 ble det anvist en 1 300 meter lang, dyptliggende leder som senere er boret på, men ikke funnet. (GM Rapport nr. 24). De nye målingene ble utført for å se nøyere på forholdene her. Det ble målt et felt på 0,8 km2. I området Arvedal/Kongens Grube - Rødalen Grube ble det målt et areal på 6,5-7 km2. Den østre del av dette feltet ble målt allerede i 1939 (GM Rapport nr.
En tidligere NGU-rapport påpeker at det er to karbonathorisonter adskilt av en mektig glimmerskifersone. Det er både kalkspat og dolomitt tilstede i begge horisonter. For nærmere å undersøke forholdet kalkspat-dolomitt og videre renheten av dolomitten, ble det anbefalt diamantboringer med minst 3 hull i nedre og eventuelt 2 i øvre karbonathorisont. Ialt ble det boret 270 m fordelt på 5 hull, alle i nedre karbonathorisont.
Hensikten med undersøkelsen er ved hjelp av diamantboringer å fastslå hyperitt reservene på Valberg halvøyen. De er å betrakte som uomvandlede rester av et stort hyperitt massiv som dekket hele den østlige del av Valberghalvøya. På Delingsåsen II ble det boret tre hull. Hyperitten er hyppig oppdelt av soner med omdannede bergarter. Sprøhet og flisighetsundersøkelser viser at de omdan- nede bergarter egner seg til vegformål. I forekomst 5 er et hull påsatt.
Hensikten med denne undersøkelsen er å befare og vurdere flest mulig av kjente kvartsfeltspatforekomster i Iveland - Evje. Av særlig interesse er det å få vurdert kvartsreservene i distriktet. I denne rapport er 36 forekomster beskrevet. Det er tegnet skisser av 18 brudd.
Tre pegmatitter i Hiåsen er beskrevet. De er her kalt Hiåsen I, II og III. Hiåsen I er i drift. Hiåsen II har vært i drift og Hiåsen III har ikke vært drevet. Forekomstene fører natronspat og kvarts. I Hiåsen I er feltspaten en albitt med An ca. 6%. Natronspaten har en kornstørrelse på 2-4 mm. Forekomsten produserer i dag bare natronspat, omlag 2 000 tonn i året. Hiåsen I og II har tidligere hovedsakelig produsert kvarts. I alle tre fore- komster står betydelige kvartsmengder igjen.
Befaringen kom istand etter en henstilling fra Formannskapet i Tydal kommune, som ville ha en uttalelse om skiferen på to steder hvor det tidligere har vært drevet fram mindre mengder skifer. Følgende forekomster ble undersøkt: 1) 2317 Livoll 32 6371 69919 2) 2316 Ås 32 6323 69939 1) Skiferen er noe foldet og gjennomsatt av sprekker som står mer eller mindre loddrett lagflaten med tildels forskjellige retninger. Skiferen er tyntspaltende og har et ujevnt brudd.
Befaringen ble gitt i oppdrag for Trysil kommune. Det ble sett på to felt i Ljørdal. 1, Syd Skåret (33 3682 68214) 2. Gammelvangen ved Skårbekken (33 3662 68225) 1. Her ligger et parti sandstein av mektighet 2-3 m, med et svakt fall i ØNØ-retning. Helletykkelsen er gunstig og fargen pent rød, men av og til skjemmes steinen av hvite avblekete flekker. Partiet med gunstig helle- tykkelse ligger over et parti som åpenbart spalter meget dårlig.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske og ingeniørgeologiske undersøkelser ved Drostøl, Halleelvi, Fivlingenseter, Busetvatn, Skykkjedelsvatn, Isdalsvatn, Sysenvatn, Styggegjuvet, Isdøla, Skåltjern, Veig og Viveli. Området på syd-siden av Hardangerjøkulen er geologisk kartlagt særlig med tanke på grunnfjellskontakten. Rapporten inneholder geologisk kart over området i målestokk 1:20 000.
Rapporten omhandler ingeniørgeologiske undersøkelser langs en tunneltrase` mellom Halnefjord og Sysenvatn og et kraftstasjonsområde ved Sysenvatn. I tilknytning til undersøkelsene er det diamantboret 3 hull vest for Fjellstua ved Halnefjord og rapporten inneholder geologiske kjernebeskrivelser fra disse borhull. Borkjernene er lagret ved NGU, Trondheim.
Rapporten inneholder beskrivelse av resultatene fra geologiske undersøkelser i området Førsvann - Hyljelihyl og fototolkninger i samme område.
Det var ønskelig å få skaffet opplysninger om grunnforholdene i Namsos Vestre havn, og NGU ble anmodet om å utføre seismiske målinger i området. Størsteparten av området besto av en langgrunn bukt som i stor utstrekning var tørrlagt ved lavvann. Det ble målt etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. I alt 26 profiler ble målt. Det ble registrert overdekninger varierende fra 0 til ca. 75 meter mektighet.
Profillengde 3250 km. Målt areal 6500 km2. Profilavstand 2 km. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1965. Prosjektleder H. Håbrekke.
Det var ønsket å bore noen brønner nær det planlagte vanntårnet, for Ski Vannverk. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Boringene foregikk på grunnlag av tidligere geofysiske målinger, jfr. GM Rapport nr. 150. Det ble boret 3 hull på tilsammen ca. 400 meter. Borhull nr. 1 er beskrevet av geolog H. Wennervirta. Borkjernene er lagret ved NGU. Boringene ble utført i 1955.
Det var ønsket vann til planlagt bebyggelse. Borested ble tatt ut i granitt.
Anvisning av boreplasser for grunnvannsforsyning til skole og boligfelt.
Rapporten inneholder resultatene fra geologiske undersøkelser utført i tilknytning til utbyggingsplanene for Rosendal Kraftanlegg ved Mauranger - Rosendalanleggene.
De to hovedskjerpene fører svovelkis og magnetitt mens det mellomliggende har magnetkis som hovedmineral. Hengbergart er granatførende kvarts-biotitt- skifer og i ligg opptrer en kvartsrik amfibolitt. Bergarten er sterkt tek- tonisert. Malmsonens strøk er ca N-S med fall ca. 20 grader mot vest. Magnetitt er fin- kornet og båndet mens svovelkis opptrer med tildels grove krystaller. Det magnetiske anomalibildet antyder et plateformet magnetisk ledende legeme av størrelse ca. 50 x 50 m.
Rsultatene av undersøkelsene foreligger i NGU Publikasjon nr. 232: "Geologi of the Mostadmarka and Selbustrand Area." Publikasjonen omhandler også undersøkelsene under oppdragene nr. 255 og nr. 287.
Rapporten beskriver resultatene fra en bekkesedimentundersøkelse i et ca. 170 km2 stort område rundt Gurrogaissa blyforekomst i Porsanger kommune. Prøvene er analysert på saltsyreløselig kobber, nikkel og sink.
Det var ønsket å få vurdert om grunnvann kunne være en aktuell ny vannkilde for tettstedet. Foreslag til undersøkelser i løsmassene blir gitt.
I forbindelse med utbyggingsplanene for Trollheimen Kraftanlegg er områdene Follsjø dam og Gråsjø dam undersøkt med geologisk kartlegging, seismiske målinger og diamantboring. Videre er det foretatt geologisk kartlegging langs veger mellom Gråsjø dam og Follsjø dam og langs tunneltraseen fra Lille Bulu til Follsjø. Det er ved Follsjø dam i alt boret 14 diamantborhull og ved Gråsjø dam 10 diamantborhull og rapporten inneholder borrapportskjemaer på disse boringene.
Boringene omfatter ett hull som ble satt på for å undersøke sparagmittformasjonen.Hullet har en lengde av 357,40 meter. Det foreligger ikke nøyere angivelse av hvor hullet er plassert. Hullet ble anvist av geolog J. O. Englund.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske feltundersøkelser og geologiske fototolkninger ved: 1. Sildvik, 2. Litlefallet, Skjomdalen, 3. Losivatn - Stasjonsholmen, 4. Kobbevatn, 5. Gautlis - Båtsvatn, 6. Kjårdavatn, 7. Iptovatn.
Det var ønsket vann til inntil ca. 40 hytter. Steder for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten inneholder resultatene fra I. Geologiske iaktagelser ved 1. Eikesdalen (stasjonsområdet) 2. Mardalsvatn 3. Mongevatn 4. Grøttevatn 5. Romsdalen (mulig utbygging mot V). II. Diamantboring ved 1. Mardalsvatn 2. Mardøla.
Rapporten inneholder reultatene fra: I. Geologiske undersøkesler ved 1. Blådalen, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn, 4. Austerpollen, 5. Botnarne. II. Diamantboring ved 1. Blådalsvatn, 2. Mysevatn, 3. Dravledalsvatn.
Befaringen er foretatt i oppdrag for A/S Vigsnes Kobberverk. Skiferforekomsten i åsdraget på nordsiden av Jonshornet i Jondalen har vært intens drevet. I området vest for A på kartet i rapporten er feltet sterkt tilskrotet, og det er lite trolig at en kan sette denne del i lønnsom drift igjen. Opprenskningsarbeid i den bratte lia nær sjøen vanskeliggjøres ved at det er lagt ny vei langs sjøkanten. Nord for A-merket er forholdene noe bedre, selv om det også her er mye skrot.
Det var planlagt å bygge ut et boligfelt for ca. 1200 personer. Steder for brønnboringer i fjell ble tatt ut.
Målingene omfattet den del av Finnmarksvidda som ikke tidligere var målt, Jfr. rapportene nr. 377 og 378. Under oppdrag 397 ble det målt et areal på ca. 10.000 km2 og samlet profillengde ca 10.000 km, dvs. profilavstand 1 km. Målingene inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Norge. Målingene utført 1962. Prosjektleder H. Håbrekke.
Etter forespørsel fra tiltakssjefen på Støren, i forbindelse med planer for utbygging av sorterings -og knuseanlegg på eiendommen Moe, på Støren, foretok NGU en befaring av feltet 6/10 - 64. Det ble tatt prøver for sprøhet og flisighet og for steintelling. Materialet er egnet til underlagspukk i veier med tung belastning. Det bør ikke benyttes i topplag for veier med tung belastning.
Formålet med boringene var å undersøke en dolomittforekomst. Det ble boret tilsammen 317,85 meter fordelt på 5 hull. Resultatene av boringene foreligger i NGU Rapport nr. 615 forfattet av Chr. D. Thorkildsen. Det skal nevnes at i rapport 615 angis den samlede borlengde til 270 meter. Dette må antakelig være galt. I følge den tekniske rapport ble det boret 29,30 mneter i jord og 288,55 meter i fjell.
Kvartsforekomstene ligger like øst for Seldalsvann i Sandnes kommune. Geologi- en utgjøres av forskjellige typer gneiser, vesentlig med granittisk sammen- setning. Soner med amfibolitt forekommer. I disse prekambriske bergarter er det mulig å følge et kvartsdrag fra Seldal I i syd til det gamle talkbrudd på Nordland i nord. Kvartsen er ikke av pegmatitt-type, men stammer fra de sedimentære avsetninger i prekambrisk tid. I Seldal er det to kvarts-forekomster, og begge er inndelt i soner.
Det var ønsket vann til 7 hytter. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Det var planlagt å bygge et behandlingshjem på eiendommen. Sted for brønnboring i fjell ble tatt ut.
Rapporten inneholder resultatene av geologiske undersøkelser ved damstedene ved Nedre Heim og Geitsjøen samt undersøkelse etter morenemateriale i damområdene.
Samlet profillengde 10.000 km. Profilavstand ca 5 km. Sjøkart nr.309, 310, målestokk 1:350 000. Oppdraget inngår som del av den flymagnetiske kartplan for Kontinentalsokkelen. Målingene utført 1965. Prosjektleder H. Håbrekke.

Pages