21 results
Som ledd i prosjekteringen av et kraftanlegg i Finndalen ønsket oppdragsgiver å få fastlagt overdekkets mektighet 1. over et påtenkt damsted ved Råkkåvann og 2. på et antall nærliggende steder for opptrekking av gunstigste trase` for en tunnel. Det ble utført målinger etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Målingene tyder på at overdekket over alt består av 2 sjikt. Mektigheten av overdekket varierer langs de målte profiler fra 5 meter til 40 meter.
Det finnes ingen rapport i NGU's arkiv. Resultatene av målingene ble meddelt oppdragsgiver kun i form av grunnprofiler. Disse tegningene, i et antall av 3, ligger i NGU's kartarkiv. Oppgaven gikk ut på å undersøke en trase` for en prosjektert vanntunnel. I ettertid har det vært vanskelig å stedfeste nøyaktig hvor undersøkelsene har foregått, men er kommet til at det er målt langs en ca.
Som utgangspunkt for målingene ble anvist noen tildels gjenraste røskegrøfter. Det forelå få opplysninger om feltet. Etter at målingene hadde pågått en tid fikk en overlatt bergmester K.L. Bøckmann's rapport etter hans befaring i 1954. Det ble målt et ca. 3 500 meter langt og 500-1 200 meter bredt felt. Det ble observert anomalier av tildels betydelig styrke, men av begrenset utstrekning. Anomaliene faller i 3 adskilte områder: 1. Innmarken like ved sjøen. 2.
Til støtte for pågående prosjektering av Tokkevassdragets utbygging skulle løsdekkets mektighet fastlegges på følgende steder: 1. 2 alternative plasseringer av påhugg for tappetunnel fra Bordalsvann 32 ca. 4104 66320. 2. Alternativt damsted ved Totak 32 ca. 4450 66130. 3. Del av tunneltrase mellom Vinjevann og Tokke 32 4428 66047. 4. Grunner i og ved Vinjeåi, hvor det kan bli aktuelt med utgraving 32 4428 66047. Det ble utført refraksjonsmålinger på vanlig måte.
Det var stilt som oppgave å foreta geofysiske undersøkelser i det malmførende Bidjovaggefeltet (Bolidenfeltet). Formålet med målingene var å klarlegge feltets strukturelle oppbygning og om mulig foreta en avgrensning av de pre- sumptivt mer lovende partier av feltet. Gruveselskapet i Boliden har tidligere utført slingrammålinger i ganske stort omfang og dessuten gjort en del mag- netiske og gravimetriske målinger i feltet. Turammålinger har utgjort hovedtyngden i den foreliggende undersøkelse.
Som en fortsettelse på den magnetiske kartlegging beskrevet i rapport 147 ble målingene fortsatt sydover mot Oddvær. Resultatene er gjengitt i et magnetisk kart som også omfatter målingene i rapport 147.
Som en fortsettelse på arbeidet rapportert i G.M. 199 ble det foretatt ytter- ligere seismiske målinger. (Tillegg til rapport 199.)
Som et ledd i utbyggingen av Tokkevassdraget skulle mektighet av morenen be- stemmes på ovennevnte forekomststeder.
Som ledd i den pågående prosjektering av et kraftverk ved Ramfoss skulle overdekkets mektighet fastlegges flere steder. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet mektigheter fra 0 til ca. 15 meter.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges 2 steder: 1. Langs tunneltraseen Kaldfjord - Øyangen. 2. Langs tunneltraseen i Raudskaret. Det ble utført refraksjonsmålinger på vanlig måte. Seismogrammene ble middels gode, og de har gjennomgående gitt grunnlag for entydige tolkninger. I Raudskaret har GM utført målinger tidligere (GM Rapport nr. 162).
Rapporten gir en bred framstilling av undersøkelser av malmforekomstene på Karmøy. Det ble foretatt geologisk kartlegging i M 1:5 000. Det fremgår at malmforekomstene ligger i Kaledonske grønnsteiner og disse er inndelt slik: - tynnspaltende skifer. - amfibolittisk skifer med putestruktur - plagioklas- hornblende-gneis Alle gruver og skjerp er registrert og nesten alle lar seg gruppere på grunnlag av mineralføring og bergartstilknytting.
Formålet var å bestemme løsmassenes mektighet langs en planlagt avløpstunnel for Tunnsjødal Kraftverk. Det ble utført seismisk refraksjonsmåling langs 3 parallelle linjer langs traceens forløp og på 8 tverrprofiler. Resultatene er gjengitt som profiler. Endel supplerende måling ble utført i 1959 og er beskrevet i rapport 242.
Tidligere rapporter: GM Rapport nr. 114 over undersøkelsene i 1953 (udatert), GM Rapport nr. 137/Foreløpig 29/9-54 og GM Rapport nr. 137/Foreløpig 30/10-54 over undersøkelsene i 1954. Det henvises også til GM Rapport 159/Foreløpig 24/10-55 over undersøkelsene i 1955. Hensikten med undersøkelsene i 1955 var å føre de tidligere arbeidene videre. De geologiske undersøkelsene omfattet en systematisk kartlegging av den jernmalmførende formasjon. De geofysiske undersøkelsene hadde to formål: 1.
Målingene gikk ut på å undersøke utglidningsfaren ved en mudring nær kaianlegget i Fagervika. Langs 2 profiler tvers over et område med en steinfylling av ukjent mektighet gjaldt det primært å få bestemt fjellets beliggenhet, men det ble også ytret ønske om at en prøvde å fastlegge overgangen mellom steinfyllingen og et eventuelt leirlag. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Fjelloverflaten ble fastlagt relativt sikkert.
Løsmassenes mektighet ble bestemt ved refraksjonseismiske målinger langs et 400 m langt profil.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges på et antall steder langs 2 alternative traseer for avløpstunnel. Målingene ble utført etter den vanlige seismiske refraksjonsmetode. Det ble registrert mektigheter varierende fra ca. 2 m. til ca. 35 m. Se eller GM Rapport nr. 195/Tillegg (1958) som viser resultater fra seismiske målinger ved Kjerredammen, kartblad 1615 II Nore, 32 5066 66593.
De første geofysiske undersøkelser i feltet ble utført av GM i 1951 (Rapport nr. 87). Med utgangspunkt i en blottet kissone i fjæra 175 m sydvest for Dverberg kirke ble det utført el.magn. målinger 2 000 meter inn over øya i nordvestlig retning. Det ble påvist ledende soner over en strøklengde av 1 100 - 1 200 meter. De vestligste soner syntes mest lovende, og i 1952 ble det røsket og boret 2 hull på disse. Videre boringer i feltet ble utført tidlig i 1954.
Oppgaven var å bestemme løsmassenes mektighet langs avløpstunnelen fra Aunfoss kraftanlegg. Det ble foretatt seismiske refraksjonsmålinger og resultat er gjengitt som profiler. Supplerende målinger er angitt i egen rapport:199 tillegg I.
I forbindelse med påtenkt anleggsarbeid under Storevann ønsket oppdragsgiver å få bestemt fjelloverflatens beliggenhet langs en stoll fra Kattenes til Rostnes, og langs en malmsone fra Rostnes mot Knorøen. Målingene foregikk etter vanlig seismisk refraksjonsmetode. Det ble funnet relativt små mektigheter av bunndekket. Vanndypet var maks. ca. 50 meter.
Overdekkets mektighet skulle fastlegges et antall steder langs en prosjektert vannføringstunnel. Målingene ble utført etter vanlig seismisk refraksjonsmetode langs rette profiler. Seismogrammene ble gjennomgående gode og har i det vesentlige gitt grunnlag for entydige tolkninger.