Vannforsyning i Irak under blokade, med kommentarer om avløp og renovasjon.

1). Vannforsyningen i Irak er dårlig og blir dårligere. Vannforsyningens tekniske standard var relativ høy før 1991, følgelig er tilgang på teknisk passende hjelpemidler nødvendig for driften. 2) Ledningsnettet ble drastisk ødelagt i Bagdad under bombingen. Fornyelse av vannverkene og ledningsnettet stoppet opp 1991. 3) Vannverkene mangler utstyr og reservedeler, kjemikalier og vedlikehold, og kvalifisert personell forsvinner til privat sektor, eller ut av landet. 4) El-forsyningen som er helt nødvendig for vannforsyningen, svikter. 5) Det er betydelig fare for å bli syk på grunn av smitte gjennom vannforsyningen på tross av kloreringen, særlig pga. innsug av forurensninger i ledningsnettet. 6) Fysisk-kjemisk vannkvalitet er ikke dokumentert, men må forventes å være langt under WHOs standard. 7) Vannforsyningen blir dårligere pga. blokaden, men vannbehovet vokser. Dette kan bli kritisk for folkehelsen i langt større grad enn nåværende forhold. Avløpsanleggene får stadig dårligere kapasitet og må slippe stadig mer rå kloakk ut i Eufrat og Tigris, som også er vannkilder. Dette får en kumulativ negativ effekt på vannkildene, og videre på befolkningens helsetilstand. De negative effektene som er beskrevet under vannforsyning for el-forsyningen og ledningsnettet er også helt avgjørende for avløpssektoren. Selv om det produseres mindre avfall enn før i Bagdad (5000 t/d mot før 20000 t/d), klarer renovasjonen å ta hånd om bare om lag halvparten (1000 t/d). Dette fører til en akkumulering av søppel og skrot i byen, med negative helseeffekter som resultat. Noe av søppelet brennes på stedet i byen, hvilket øker den miljømessige belastningen. Det er grunn til å tro at det gjelder også andre byer enn Bagdad.

Download publication

Available:
NGU-biblioteket
Series:
NGU-rapport
Series nr:
99.057
Page number:
13
ISSN:
0800-3416
Document type:
Rapport