Mosjøen : kartlegging og overvåking av grunnvannsforekomst med antropogen belastning

Grunnvannsforekomst Mosjøen utgjør deler av et større grunnvannsmagasin i et fjordelta som elva Vefsna har bygd ut innerst i Vefsnfjorden. Forekomsten, som hovedsakelig består av sand- og grusavsetninger, ligger under den eldre delen av Mosjøen sentrum. Generell urbanisering og industri utgjør den største potensielle belastningen på grunnvannets naturlige kjemiske sammensetning. Høsten 2016 ble det gjennomført hydrogeologisk kartlegging av forekomsten med georadar, grunnboringer og etablering av overvåkingsbrønner. Automatiske brønnloggere for måling av grunnvannsnivå, grunnvannstemperatur og elektrisk ledningsevne ble installert i overvåkings-brønnene. I perioden september 2016 til juni 2020 er det vår og høst tatt ut grunnvannsprøver fra to overvåkingsbrønner til fysikalske og uorganiske kjemiske analyser samt analyser av utvalgte organiske forbindelser (hydrokarboner, PAH, BTEX og PCB). Det ble samtidig utført manuelle målinger av grunnvannsnivå og avlesning av digitale brønnloggere. Den hydrogeologiske kartleggingen viser at grunnvannsforekomst Mosjøen har et svært begrenset tilstrømningsområde og at grunnvannsnivået i deler av forekomsten er påvirket av tidevannsfluktuasjoner, nedbør og varierende vannføring i de tilstøtende elvene Vefsna og Skjervo. Det ble funnet organiske forurensninger i flere av grunnvannsprøvene fra overvåkingsbrønnene, men konsentrasjonene var gjennomgående meget lave. Det registreres samtidig lave konsentrasjoner av nitrat og tungmetaller, men høye konsentrasjoner av ammonium i samtlige uttatte grunnvannsprøver. Det antas at kilden til de organiske forurensningene stammer fra eldre nedlagte deponier og mekanisk industri. Selv om det er funnet organiske forurensninger i grunnvannsprøvene er det ikke forventet at utlekking av grunnvann til elvene Vefsna og Skjervo vil gi målbare miljøbelastninger i vassdragene. Det er knyttet usikkerhet til representativiteten til uttatte grunnvannsprøvene da logging av grunnvannets elektriske ledningsevne viser stor variasjon i den ene overvåkingsbrønnen i måleperioden. På bakgrunn av dette er den kjemiske tilstanden til grunnvannsforekomsten angitt som uavklart. Det anbefales derfor at overvåkingen av grunnvannsforekomsten fortsetter for å gi et bedre statistisk grunnlag for å kunne angi den kjemiske tilstanden til grunnvannsforekomst Mosjøen.

This publication is not available for download.