MASI (1933 IV). Beskrivelse til flyfototolket kvartærgeologisk manuskart, M 1:50 000.

Størstedelen av kartbladet ligger mellom 300 og 500 m.o.h. Laveste og høyeste punkt er hhv. 265 og 631 m.o.h. Bergarts- og morenestrukturer er orientert tilnærmet N-S. Dreneringssystemer, elver, innsjøer og myrer viser samme hovedretning, men øst-vestlige gjennombruddsdaler som ved Mazejåkka og Lappujåkka gir et rektangulært dreneringsmønster. Sammenhengende morenedekke uten spesielle overflateformer finnes særlig langs de to hoveddalene (langs Mazejåkka og Kautokeinoelva). Drumliner og drumlinoide former er karakteristisk opptredende i store deler av området. Disse viser at isbevegelsen var rettet tilnærmet mot N fra en tidligere fase av isavsmeltingen i området. Omlag halvparten av kartet opptrer med tynt og usammenhengende (oftest <1m) morenedekke over berggrunnen. Fragmenter av en stor esker, stedvis over 20 m høy, finnes langs Kautokeinoelvas dal over hele kartet. Den subglasiale dreneringen som eskeren vitner om, kan ha vært aktiv gjennom hele isavsmeltingen.

This publication is not available for download.

Available:
NGU-biblioteket
Series:
NGU-rapport
Series nr:
1882/25
Page number:
17
ISSN:
0800-3416
Document type:
Rapport
Fylke:
Finnmark