Kartlegging av potensiale for tørrmurstein nær Lønne gård, Kragerø kommune.

Frie emneord: Tørrmurstein ; Planarstruktur ; Skjærdeformasjon I forbindelse med samarbeidsprogrammet mellom fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold og NGU ble et område nær Lønne gård syd for Sannidal detajert geologisk kartlagt høsten 2004 for å undersøke forekomst av bergarter egnet for tørrmurstein. Undersøkelsene var konsentrert rundt et prøvebrudd syd forLønne gård, hvor det nylig var startet uttak av tørrmurstein i en bergart med velutviklet oppspaltning. Området er oppbygd av en rekke bergarter av både magmatisk (dannet fra smelte) og sedimentær opprinnelse. De magmatiske bergartene er for det meste mer eller mindre forgneisete dypbergarter, som omfatter delvis omdannet gabbro (metagabbro), amfibolitt og granittiske typer. De sedimentære bergartene er sterkt forgneisete og består av flere ulike typer, hvorav granat-biotittgneis i nordvest dominerer. Noen få lag av kvartsitt finnes også i området. Alle bergartene er forgneiste med en foliasjon (skifrighet/lalgdeling), som er mer eller mindre velutviklet. Foliasjonen stryker VSV-ØNØ retning og faller rundt 50-60 grader mot NNV i hele området. Deformasjonen er spesielt sterk i en ca. 400 meter bred sone, hvor bergartene har en velutviklet planar skifrighet. Kartleggingen av Lønne-området har vist at det finnes gode muligheter for åt a ut tørrmurstein i områder som har en velutviklet mylonittisk skjærfoliasjon, og det vil si i deformasjonssonen med velutviklet planar skifrighet. Sonenomfatter især granat-biotittgneis, amfibolitt og amfibolitt med granittiske bånd, alle med en markant utviklet planstruktur som gjør at bergartene spalter opp i plateformede stykker. En produksjon av tørrmurstein er allerede under etablering i et prøvebrudd i amfibolitt med granittiske bånd syd for Lønnegård, men mulighetene for liknende produksjon andre steder i sonen vurderes som gode. At ulike bergarter inngår i sonen med velutviklet planar skifrighet, gir mulighet for å ta ut ulike farge- eller strukturkvaliteter av tørrmurstein i forskjellige deler av området. Således vil granat-biotittgneisen gi en granatførende grå stein med tettliggende lyse bånd. Amfibolitt vil gi en svartstein, mens amfibolitten med granittiske bånd gir en stein med veksling mellom tettliggende svarte og lyse bånd. Endelig vil kvartsitt gi en ensartet lys stein som kanskje også kan brukes som hagefliser, hvis den viser seg å spalte bra nok opp.

Download publication

Available:
NGU-biblioteket
Series:
NGU-rapport
Series nr:
2005.003
Page number:
13
ISSN:
0800-3416
Document type:
Rapport
Project:
GEOS - Mineralkartlegging tre-fylket
Project nr:
302400