April 25th 2016

Beredt for en atomkrise - 30 år etter Tsjernobyl


26. april er det 30 år siden katastrofen i Tsjernobyl. I dag er atomberedskapen i Norge en helt annen, og NGU har en betydelig rolle i den.
Skulle det oppstå en atomulykke i nærheten av Norge, vil NGU mobilisere umiddelbart. Måling av radioaktivitet er en viktig del av landets atomberedskap, 30 år etter Tsjernobyl-ulykken.

Utstyret som skal måle radioaktiv stråling ved en krise, er jevnlig i bruk ved NGU. Radiometriske målinger - måling av radioaktivitet - er en viktig del av kartleggingen av berggrunn og mineralressurser.

Jan Steinar Rønning

Målingene gjøres først og fremst fra lufta. Når fly og helikopter  letter, for å gjøre kartlegging for NGU, er som regel de radiometriske måleinstrumentene ombord og operative.

Viktig rolle

 - Atomberedskap er en av de oppgavene NGU har som er nedfelt i kongelig resolusjon. Vi skal ha en viktig rolle, og vi er definert som faglige rådgivere med ansvar for mobile målinger, forteller leder for NGUs lag for anvendt geofysikk, Jan Steinar Rønning som også er NGUs representant i den nasjonale atomberdskapsorganisasjonen.

Han lover at NGU i løpet av noen få timer vil være klar til å måle radioaktivitet, dersom det skulle skje en atomulykke. Med nye dataprogram, vil måleresultatene bli overført direkte fra flyet til en database, og de første kartene over radioaktivt nedfall kan produseres av kvalifiserte medarbeidere som kan sitte hvor som helst i Norge, også på NGU.

- Vi garanterer at både mannskap og måleutstyret  til enhver tid er operativt, og vi er trenet til raskt å kunne tegne kart over radioaktivitet, forteller Rønning. Han viser frem illustrasjonen over Norges atomberedskapsorganisasjon, hvor NGU er en del av rådgivergruppen, og han forteller om fellesnordiske øvelser for å være forberedt på  en eventuell hendelse.

Infokrise i 1986

Samarbeidet rundt atomberedskap i 2016, høres med andre ord tilforlatelig og harmonisk ut. Men slik har det ikke alltid vært: Da det atomkraftverket eksploderte i Tsjernobyl 26. april 1986, og radioaktive skyer beveget seg over Norge, var slett ikke de offentlige etatene like forente.

Jan Høst

- Helsemyndighetene hadde bagatellisert virkningene av Tsjernobyl, mens NGU raskt målte radioaktive verdier som var mange ganger høyere enn det normale. Den første tiden etter ulykken, avdekket en betydelig informasjons- og tillitskrise i offentlig forvaltning, og derfra startet oppbyggingen av et tettere og bedre beredskapssamarbeid, forteller spesialrådgiver ved NGU, Jan Høst.

Han begynte i jobben som informasjonssjef ved NGU få dager etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, og tok umiddelbart initiativet til å presentere NGU-målingene av skyhøye radioaktive verdier.

Betydningen av kunnskap

- Tiden etter Tsjernobyl understreket betydningen av kunnskap om den naturlige radioaktive strålingen fra landets berggrunn og løsmasser. NGU fikk en helt ny posisjon i offentlig forvaltning, som vi fremdeles drar nytte av, sier Høst.

Jan Høst,  Jan Steinar Rønning og Robin Watson har nettopp deltatt i den norske 30-årsmarkeringen for Tsjernobyl-ulykken i 1986. Under arrangementet på Lillehammer var atomberedskap et naturlig tema. Markeringen av fortidens kriser, gir grunn til å reflektere over fremtiden.

- Vi må innse at atomindustri ikke er risikofritt. Det er alvor med en gang det skjer noe, det er ikke mer enn fem år siden eksplosjonen ved atomkraftverket i Fukushima. Heldigvis ser vi at det er stadig færre hendelser som meldes inn, og vi anser at risikoen minker for nye atomuhell, sier Rønning.

- Samtidig bygges det ut atomkraftverk i nærheten av oss, bl.a. i Finland. Vi kan se for oss at en atomdrevet ubåt i Barentshavet kan utgjøre en risiko. Og vi har selv atomreaktorer på Kjeller og i Halden. Det er all grunn til å opprettholde beredskapen, sier han.

Nye kart

Akkurat nå handler en del av lagets aktivitet om å utvikle nye kart over menneskeskapt radioaktivitet på bakken i Norge. Kartproduksjonen er  et samarbeid med Statens strålevern. Det radioaktive stoffet cesium-137 var et av stoffene som ble bragt hit fra Tsjernobyl, nå kartlegger NGU hvor høyt nivået er i de deler av Norge, hvor det finnes moderne radiometrisk data.

Cesium-137 har 30 års halveringstid, akkurat så lang tid som har gått siden atomkraft-eksplosjonen i 1986.

- Det er naturlig å gjøre opp en slik status i år. Våre geofysikere jobber med kartene nå, og de vil kunne presenteres i løpet av sommeren, sier Jan Steinar Rønning ved NGU. 

Fremdeles er de radioaktive "sporene" etter Tsjernobyl
betydelige i norsk natur. Dette kartet over Hattfjelldal,
som NGU ga ut i 2014, viser tildels høye Cesium-verdier. 
Et av de første kartene over radioaktivt nedfall etter
Tsjernobyl-ulykken. Kartet er over Midt-Norge, og de røde
områdene viser hvor radioaktiviteten ble målt
høyest. Dette kartet ble produsert av NGU i 1986.