Innsynkning refererer til synking eller setning av en overflate, for eksempel land eller en bygning, som et resultat av naturlige prosesser eller menneskelig aktivitet. Innsynkning kan ha en rekke påvirkninger, inkludert skade på infrastruktur og økt flomrisiko. Igjennom kartet InSAR-Norge kan vi overvåke disse bevegelsene i Norge og Sverige.
Hvordan oppstår innsynking?
Innsynking kan oppstå på grunn av en rekke faktorer, som komprimering av jord, uttak av grunnvann eller utvinning av mineraler.
Bilde fra kartet InSAR Norge viser at det er innsynking på Trondheims havneområde og Grilstad Marina på Ranheim. Denne er på inntil 2 cm årlig, men det er ikke farlig så lenge Trondheim kommune og utbyggerne gjør tiltak mot innsynkingen.
Hvor i Norge skjer det innsynking?
Det kan skje innsykning på steder der vi har setningsømfintlige geologiske forhold. For eksempel i områder med leire, myr eller fyllmasser med organisk innhold i undergrunnen.
Slike områder finnes mange steder i Norge. Innsynkning kan skje som følge av økt belastning, grunnvannsendringer, nedbrytning av organisk material eller gjerne en kombinasjon av disse årsakene.
I mange byer er det innsynkning. Ujevn innsykning kan skape betydelige skader på bygninger, veier, vann- og avløpsledninger og annen infrastruktur.
Fredrikstad er en av byene som er hardt rammet av innsynkning. I den sentrale delen av byen er det områder med innsynkning på 1 cm per år eller mer. Bjørvika i Oslo og Grillstad Marina i Trondheim er også områder hvor det synker 2-3 cm hvert år.
Årsakene er litt ulike, men gjerne en kombinasjon av økt belastning etter påføring av fyllmasser på setningsømfintlig grunn (leire og organisk material), grunnvannssenkning og nedbrytning av organiske masser.
Ved å bruke kartet InSAR Norge kan kommuner skaffe seg overblikk over områder med innsynkning i byer og langs infrastruktur.