October 30th 2015

Sanddekket holder mål ved Malmøykalven


Den stiplede linjen viser grensene for dypvannsdeponiet mellom Langøyene og Malmøya.
De forurensede massene som ligger tildekket av sand ved Malmøykalven, er tilfredsstillende isolert fra miljøet rundt. Det viser en undersøkelse av seks sedimentkjerner som er tatt i det omstridte deponiet i Oslofjorden.

- Den totale konsentrasjonen av metaller i sanddekket over de forurensede massene, er under nivået for den internasjonale standarden "Predicted No Effect Concentration" (PNEC).  Det innebærer at deponiet er tilfredsstillende isolert fra det biologiske mangfoldet på havbunnen rundt, forteller stipendiat Hanne Vidgren ved Høgskolen i Narvik.

- Men samtidig har vi registrert at finpartikler med forurenset masse er transportert ut i sanddekket. Det tyder på at alle kravene som er stilt til sanddekket ikke er helt oppfylt, sier hun.

Vidgrens studie, som er publisert i tidsskriftet Soil and Sediment Contamination, er en del av hennes doktorgradsarbeid ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, under veiledning av maringeolog Aud Helland fra konsulentselskapet Rambøll Norge. Arbeidet er støttet med faglige bidrag fra forsker Aivo Lepland ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Omstridt deponi

440.000 kubikkmeter masse ble i årene 2004-2008 mudret fra de forurensede havneområdene i indre Oslofjord og fraktet med lektere ut til Malmøykalven. Nede i fjorddypet fungerte tre bratte skråninger som vegger for deponiet. Her ble massene lagret og dekket til med 40 centimeter ren sand.

Deponiet var omstridt. Mange mente at forurensningen ville spre seg ut av det dype bassenget ved Malmøykalven og forurense større deler av fjorden. Undersøkelser som er gjennomført i ettertid, viser at det i liten grad har vært miljøpåvirkninger inn eller ut av deponiet.

- I denne studien har vi sett på hvilken effekt selve hetten over de forurensede sedimentene har hatt, sier Hanne Vidgren. - Tildekking med rene masser er en mye brukt metode for å hindre at forurensning sprer seg fra deponier. Men det er svært viktig at dekket blir lagt på riktig måte. Et problem med metoden er at forurensningen kan transporteres ut gjennom dekket mens de tykke sedimentene konsolideres på havbunnen.

Seks meter med masser

Resultatene fra Malmøykalven-studien viser at det er transportert finpartikler under 0,063 mm inn i dekket av ren sand under konsolideringen av de deponerte sedimentene. Det tyder på at det ikke er sikret en fullstendig kjemisk og fysisk isolasjon av de opp til seks meter tykke massene som er deponert i området.

Forskerne studerte loddrette profiler og undersøkte spesielt metallene kadmium (Cd), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), bly (Pb) og sink (Zn) i de seks sedimentkjernene. Finpartiklene er i stor grad knyttet til disse metallene.

NGU-forsker Aivo Lepland påpeker at sanddekket er tydelig markert i sedimentkjernene, både visuelt og kjemisk. - Studien viser betydningen av at dekkmassen må være godt egnet for å forhindre enhver partikkeltransport og for å minimalisere virkningen av det som skjer når deponimassene konsolideres på havbunnen, sier han.

Ref.: Hanne Vidgren, Aud Helland & Aivo Lepland: Stability of Capped Dredged Sediments in a Confined Disposal Facility at Malmøykalven, Oslofjord, SE Norway. Soil and Sediment Contamination, 24:675–693, 2015