Pedro Acosta-Gongora's picture

Pedro Acosta-Gongora

Forsker
Phone: 73904307

Kalk er viktig for alt levende

Sted for prøvetaking av humus.
Bildet viser en 1 x 1 meter lokalitet, hvor en humusprøve er tatt.
I Norge har områder med høyt kalkinnhold stor sammenheng med mangfoldet av arter og naturtyper. Kalkrik grunn er viktig for blant annet framveksten av sjeldne planter i Grenlandsområdet og frodige løvskoger i Vestfold.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har, i samarbeid med Artsdatabanken, for første gang studert tilgjengelig kalsium i vann, løsmasser og berggrunn, og produsert et kart som viser dette i Trøndelag fylke. Det gir viktig informasjon til naturforvaltere som arbeider med vern av Norges naturarv. 

Kilden til kalsium

Berggrunnen, altså fjellet, har et naturlig innhold av grunnstoff som kalsium (Ca), magnesium (Mg), kalium (K) og fosfor (P). Disse er viktige næringsstoffer for utvikling av biologiske økosystemer. 

Forvitring av berggrunnen oppløser grunnstoff og frigjør for eksempel kalsium (Ca) til overflatevann, grunnvann og jord. Plantene tar opp disse næringsstoffene, slik at grunnstoffene kommer inn i plantekretsløpet. Døde planterester danner det organiske materialet humus.

Krever feltarbeid

Hvis vi gjør en kjemisk analyse av humus og løsmasser ser vi hvor mye kalsium berggrunnen inneholder. Da trenger vi prøver og derfor har NGU prøvetatt hele det nordlige Trøndelag i et rutenett av én prøve per 36 kvadratkilometer. I Steinkjer kommune har vi gjort det mer detaljert, med én prøve per tre kvadratkilometer. Prøvene ble tatt av jord, humus og bekkevann. 

Hva har vi funnet?

Resultatene av studien viser en bedre sammenheng mellom kalsiuminnholdet i bergarter og humus, sammenlignet med kalsiuminnholdet i bergarter og mineralsk jord. Det betyr at humus er en god indikator for hva berggrunnen inneholder av næringsstoffer, og dermed viktig for økologisk kartlegging. 

Miljødirektoratets database, basert på feltobservasjoner, viser at 21 skogtyper er klassifisert etter kalsiuminnholdsindeks. Spesielt er skoger med lind, for eksempel kalkskog og kalkbarskog, lokalisert i områder som viser middels til høyt innhold av kalkrik grunn. I motsetning til dette har gammel og næringsfattig edellauvskog og kystgranskog en mye lavere sammenheng med kalsium.

Kartet viser innholdet av kalk i vann, løsmasser og berggrunn i Trøndelag.

Kartet viser innholdet av kalk i vann, løsmasser og berggrunn i Trøndelag. Mørker blåfarger viser høyt innhold av kalk, mens lysere blåfarger viser lavt innhold av kalk. Utvalgte skogtyper er representert av de fargerike sirklene.

Slik er feltresultatene blitt til et kalkkart

Metoden som er brukt til fremstilling av kartdata er en kombinasjon av alle tilgjengelige datalag med geokjemi i jord, humus og bekkevann. De ble analysert og sammenstilt til ett enkelt kart. Kartdataene i analysen ble justert, og kalsiumkonsentrasjonen ble normalisert til verdier mellom 0 og 1, hvor de representerte henholdsvis det laveste og høyeste innholdet.

Hvert datalag ble vektet etter kvaliteten og kalktilgengeligheten i den overliggende vegetasjonen. Kart med uregelmessig dekning, eller som er påvirket fra menneskelig forurensing – som bekkevann - har fått lavere vekting enn kart med full dekning og uten påvirkning fra antropogen forurensing, for eksempel jord og humus. 

Datalagene for humus og jord er gitt høy vekting, siden kalsium er lettere tilgjengelig for planter i slike medier enn i berggrunnen, altså fjell. Til slutt ble alle kartene lagt sammen og normalisert igjen til verdier mellom 0 og 1.

Studiet understreker viktigheten av å utvikle en helhetlig forståelse av sammenhengen mellom geo-, bio- og hydrosfæren. Prosjekter basert på databehandling av eksisterende databaser er spesielt relevante i et komplekst økologisk miljø påvirket både av klimaendringer og krigen i Ukraina.