February 23rd 2022

Hva menes med at jordvarmen snur?

Storfossen i Malvik og bakken nedenfor er nedfrosset.
Storfossen i Malvik og bakken nedenfor er froset, men tiner nok opp mer og mer utover våren. Du kan se flere flotte bilder i NGUs fotoarkiv også. Foto: Morten Smelror, NGU.
Hei. Vi er en gjeng fra Grenland som kom til å tenke på fenomenet jordvarme. I disse tider (rundt 22. februar) kan man lese at nå snur jordvarmen. Hva mener de med det? Blir den ikke påvirket av klima? Er det likt overalt i verden? Er det bare en overtro fra Peder Varmestein?

Hei. Peder Varmestein var ny for meg, men grunnvarme er nok (dessverre?) mye mindre mystisk enn som så. "Varme fra jorda" deles gjerne i to:

  • Geotermisk varme
  • Grunnvarme

Geotermisk varme

Geotermisk varme er varme som kommer fra jordas indre. Det er delvis en restvarme fra jordas dannelse for 4.6 milliarder år siden og delvis "ny" varme som dannes ved nedbrytning av radioaktive grunnstoffer som uran, thorium og kalium. Denne varmen strømmer ut overalt på jorda, med en såkalt varmestrømtetthet på ca. 50-60 mW/m2.

Til sammenligning er solas innstråling på bakkenivå i Norge på ca. 100 W/m2, altså ca. 2000 ganger større. I vulkanske områder er varmefluksen fra jorda indre selvfølgelig mye høyere. Til tross for den relativt lave varmestrømmen de fleste steder på jorda, er det faktisk denne varmen som gjør at jorda er en tektonisk aktiv planet med et magnetfelt.

Den geotermiske varmen er dominerende på dyp større enn noen få kilometer. Når man kommer på grunnere dyp begynner temperaturen på overflaten å bli mer og mer dominerende. I de øverste 1-2 kilometerne er det klimaet de siste 10 000-100 000 år som dominerer. Temperaturvariasjoner noen hundre meter nedover i bakken, hvor man typisk henter ut varme til oppvarming, reflekterer endringer i klima de siste 2-300 årene (feks den lille istid på 1700 og 1800-tallet), mens variasjoner ned til ca. 10 meter reflekterer sesongene. De øverste centimeterne reflekterer variasjoner fra dag til dag.

Grunnvarme

Det er en rekke faktorer som påvirker grunnvarmen. I Norge er feks berggrunnen ned til flere hundre meter fortsatt kaldere enn den "burde" ha vært. Dette skyldes nedkjølingen under den siste istid. Når man undersøker den geotermiske varmestrømmen må man derfor bore minst til 800-1000 m dyp for å unngå mest mulig av denne effekten. Den pågående klimaendringen kan man se som en oppvarming i de øverste 100-200 meterne. Snødekke på vinteren og nordvendte kontra sørvendte skråninger har også en god del å si på temperaturen i de øverste titalls meterne.

Tilbake til Peder Varmestein, så forteller Wikipedia at 22. februar er dagen da tælen ikke går dypere. Den "snur" og varmen begynner å tære på isen. Noe som selvsagt skyldes at sola står høyere. Historien om at tælen "tiner nedenfra" er vel bare et uttrykk for at man på 10 meters dyp ligger på årsmiddeltemperatur, som i Skiensområdet er på ca. 6 grader, mens det er kaldere nærmere overflata. Når kulda gir seg mot slutten av februar vil tælen derfor tine nedenfra (og ovenfra).