August 21st 2015

Kontroll på norske fjell


Åkneset i Storfjorden i Møre og Romsdal er det mest overvåkede fjellet i Norge i dag. Foto: Einar Anda
Norge har god kontroll på sine farlige fjell. Godt å vite når katastrofefilmen Bølgen ruller over kinolerretet.

- Fjellskred med påfølgende flodbølger er svært skremmende og har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge, medgir forsker og lagleder Reginald Hermanns ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Han er likevel rask med å presisere at fagmiljøet her i landet har en meget god oversikt over ustabile fjellpartier og at de aller farligste fjellene blir kontinuerlig overvåket. - Samtidig er fjellskred en naturlig prosess. Alt som bygger seg opp, skal slites ned igjen, sier Hermanns, som også er professor 2 ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Fjøra
Fjøra i Tafjord i Møre og Romsdal før og etter det store fjellskredet som krevde 40 menneskeliv i 1934. Foto fra boka
Dommedagsfjellet av Astor Furseth

Kamp mot klokka
Den norske katastrofefilmen Bølgen skildrer hva som skjer når alarmen går ved skredsenteret i Geirangerfjorden og skredet fra fjellet Åkneset går i fjorden. En gigantisk flodbølge bygger seg opp på vei mot Geiranger, og den erfarne geologen Kristian Eikjord, spilt av Kristoffer Joner, vet at det bare er 10 minutter til det fossende infernoet treffer land.

- Scenariet er riktig, selv om noen av detaljene er fiksjon. Deler av Åkneset i Storfjorden i Møre og Romsdal beveger seg og vil gå i fjorden en eller annen gang. Men samtidig er Åkneset det best kartlagte og undersøkte fjellet i Norge. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennomfører en kontinuerlig overvåking 24 timer i døgnet og det er samtidig utarbeidet gode beredskaps- og evakueringsplaner for området, forteller Reginald Hermanns.

Bred kartlegging

Ustabile fjell
Kartet viser de kartlagte ustabile fjellpartiene i Norge.
Illustrasjon: NGU

Kartlegging og overvåking av norske fjell er blitt prioritert de siste årene. NVE ivaretar de statlige forvaltningsoppgavene i skredforebyggingen, og mye av kartleggingsarbeidet blir utført av NGU. I tillegg pågår det et bredt og viktig samarbeid med universitetene. Flere mastergrader er avlagt ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet etter kartlegging av utvalgte fjellområder. 

Mastergradsarbeidene til Åse Tukkensæter (NTNU), Henrik Langeland (NTNU), Inger Lise Sollie (NTNU), Halgeir Dahle (NTNU) og Ingrid Skrede (UiT) er bare noen av de som har fokusert på kartlegging av ustabile fjell langs norske fjorder og innsjøer. Også private konsulentselskaper, som blant andre Norges Geotekniske Institutt (NGI), bidrar aktivt i arbeidet. NGI har for eksempel en ledende kompetanse på flodbølgeanalyser.

I dag er det identifisert om lag 300 ustabile fjellpartier i Norge; i hovedsak i fylkene Troms, Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane, men også i Rogaland og Telemark. En rekke av NGUs forskere har arbeidet i fjellene, de siste årene blant andre Thierry Oppikofer, Martina Bøhme og Ivanna Penna.

Mange av fjellpartiene er mer eller mindre uinteressante fordi de verken truer folk eller infrastruktur dersom de raser. Likevel; bevegelsene blir periodevis målt i over 60 av de ustabile fjellsidene.

Fire av de NGU-kartlagte fjellpartiene er  klassifisert som høyrisikoområder og blir kontinuerlig overvåket. Det gjelder fjellene Åkneset, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal, samt Nordnesfjellet i Troms. Tre av skredene kan gå ned i fjorder og sette opp flodbølger, mens Mannen kan demme opp Rauma og senere forårsake et dambrudd.

Økte bevegelser

Hermanns
Skredforsker Reginald Hermanns ved Norges geologiske
undersøkelse under arbeid i prosjektet CryoWall,
finansiert av Norges forskningsråd, som handler
om permafrostforandringer og sammenhengen med
skred i fjell. Foto: NGU

- Fjellskred er nedfall av store fjellvolum. De største førhistoriske fjellskredene i Norge var på flere hundre millioner kubikkmeter. I historisk tid er fjellskredet fra Tjellfonna i Romsdal i 1756 det største med et volum på åtte-ni millioner kubikkmeter masse, i følge Gro Sandøys masteroppgave ved NTNU, forteller Hermanns.

Fjellskred er likevel sjeldne. I Norge er det typisk med to-tre store ulykker hvert hundreår. På 1900-tallet tok tre skred til sammen 175 menneskeliv i henholdsvis Loen i 1905 og 1936, og i Tafjord i 1934.

Store fjellskred varsler nesten alltid seg selv:

- Det skjer ved langvarige, sakte bevegelser i fjellsidene over mange år. I Tafjord oppdaget bygdefolket en sprekk i fjellsiden nesten 60 år før skredet kom! I hovedsak akselererer bevegelsene i fjellet over flere døgn eller uker fram mot et skred. Det er disse erfaringene, fra Norge og andre fjell-land, som danner grunnlaget for den gode beredskapen vi har mot slike skred i Norge i dag, sier Hermanns.

Mange metoder
Ny satellittbilder fra Radarsat 2 og Sentinel blir nå brukt av NGU-forsker John Dehls for å oppdage fjell som er i bevegelse. Teknikken er videreutviklet av forskere hos NORUT i Tromsø for også å kunne overvåke forurensning, utslipp fra skip og ustabilitet i infrastruktur.

- Det er svært viktig å bruke moderne teknologi for å kartlegge og overvåkne ustabile fjell. Kombinasjonen av forskning og standardiserte prosedyrer sørger for at  landets brede fagmiljø blir stadig bedre på å vurdere fare og risiko. Årsaken til at vi i dag er blant verdens beste på denne problematikken er det gode samarbeidet mellom institusjoner og etater i Norge. Flere andre land, som India og Canada, er interessert i å lære av oss og å bruke den norske erfaringen, forteller skredforsker Reginald Hermanns.

Relaterte prosjekter

UNSTABLE ROCK SLOPES IN MØRE OG ROMSDAL
The project "Risk and Vulnerability Assessment for Unstable Slopes in Møre and Romsdal" has the goal of systematically mapping all unstable rock slopes in Møre and Romsdal County, Norway.
Unstable rock slopes in Troms
The project "Risk and Vulnerability Assessment for rock avalanches in Troms" has the goal of systematically mapping all unstable rock slopes in Troms County.
Unstable rock slopes in Sogn og Fjordane
The project "Risk and Vulnerability Assessment for rock avalanches in Sogn og Fjordane" has the goal of systematically mapping all unstable rock slopes in Sogn og Fjordane county.