July 8th 2021

Kartlegger magnetismen i Fensfeltet


NGU-forsker Florent Szitkar var dronepilot under de magnetiske målingene i Fensfeltet. Foto: Jomar Gellein
Under bakken ved Ulefoss i Nome kommune ligger det store mengder sjeldne jordartsmetaller, mineralressurser som kan bli viktige for det grønne skiftet. Nå er det gjennomført magnetiske målinger med drone i det lovende Fensfeltet.

- Magnetiske data øker mulighetene for å gjøre gode geologiske tolkninger i arealer som er sterkt overdekket med løsmasser, og hvor vi har begrenset geologisk informasjon, forklarer regiongeolog Sven Dahlgren i Vestfold og Telemark fylke.

- Slike data vil i tillegg være viktig for kartlegging av yttergrensene i Fensfeltet, mener han og peker på at selskapet Norsk Mineral AS, som har leterett i området, også er interessert i et nytt magnetometrisk kart

Magnetisme i bakken

Forsker Florent Szitkar og senioringeniør Jomar Gellein ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) arbeidet seg gjennom området med dronemålinger på forsommeren i år for å skaffe seg erfaring, teste utstyr og utarbeide en mer detaljert målestrategi.

Bergarter og malmer er i større eller mindre grad magnetiske som følge av det naturlige magnetfeltet på jorda. Når forskerne måler magnetisme i bergarter, måler og tolker de avviket fra det normale i bakken.

- Når vi bruker fly, helikopter eller drone er metoden et effektivt og godt hjelpemiddel i regional berggrunnskartlegging og ved leting etter malmer, sier Jomar Gellein.

Høyt henger den over Ulefoss i Nome. Dronemålinger av magnetisme er et godt hjelpemiddel i berggrunnskartlegging. Foto: Jomar Gellein

Kompleks geologi

Fensfeltet har en svært kompleks geologi med mange ulike bergarter innenfor et areal på fem-seks kvadratkilometer. I tillegg er mer enn 80 prosent dekket av til dels tykke leireavsetninger. I store deler av området finnes det forholdsvis få blotninger av berget, men de siste årene har forskere studert kjerneprøver fra en rekke boringer i undergrunnen.

- Når vi måler magnetisme kan vi lage bedre tolkninger av bergartsgrensene. Drone er perfekt, vi kan lett manøvrere rett over de mange åkrene i feltet, mellom bebyggelse og veier, og like over skogen, fastslår Sven Dahlgren.

Gode, gamle kart

Det første geologiske kartet over Fensfeltet ble laget av Waldemar C. Brøgger og Victor M. Goldschmidt i 1920. Det hittil siste geologiske kartet over Fensfeltet ble publisert av Egil Sæther i 1957. Regiongeolog Sven Dahlgren har siden 2015 arbeidet med ny kartlegging av Fensfeltet i ulike målestokker. 

- Den nye kartleggingen, som vi planlegger å bli ferdig med i 2023-2024, har allerede vist at yttergrensene for Fensfeltet blir nokså annerledes enn det som er kjent fra tidligere, sier Dahlgren.

Regiongeolog Sven Dahlgren (t.h.) og NGU-forsker Florent Szitkar i Fensfeltet. Foto: Jomar Gellein

Den nye kartleggingen tyder på at yttergrensene i Fensfeltet blir noe utvidet. Foto: Jomar Gellein