Mulighet for marin leire (MML)

Datasettet 'Mulighet for marin leire' (MML) er basert på løsmassekart og datasett for marin grense (MG). Det viser hvor det potensielt kan finnes marin leire - enten oppe i dagen eller under andre løsmassetyper. MML-klassifikasjon gjelder ikke for vanndekte områder under MG. Men marin leire er også vanlig under dagens havnivå både i form av gamle avsetninger og nye, løst lagrede sedimenter som begge kan være en utfordring med hensyn til stabilitet.
Utsnitt fra karttjenesten med kartlaget «Mulighet for marin leire». Kartet viser et område ved Kvål i Sør-Trøndelag.

Eksempel fra kartapplikasjonen "Løsmasser og marin grense" hvor du kan se den marine grensa og MML i Åndalsnes i Møre og Romsdal.

Finkornige marine avsetninger, herunder marin leire og kvikkleire, finnes kun innenfor den løsmassetypen som kalles hav- og fjordavsetninger (på kartapplikasjonen: tykk havavsetning). Denne løsmassetypen er markert med blå farge på det kvartærgeologiske kartet, der avsetningen finnes i dagen.

Imidlertid er det mulig å finne hav- og fjordavsetninger under andre løsmassetyper (som vises med andre farger på det kvartærgeologiske kartet) under den marine grensen.

I datasettet MML er de kartlagte løsmassetypene under MG klassifisert etter muligheten for å finne marin leire. MML inndeles i:  

  • Svært stor
  • Stor
  • Middels
  • Svært stor, men usammenhengende/tynt 
  • Liten
  • Stort sett fraværende
  • Ikke angitt

Mer om de ulike klassene

De ulike klassene er vist i ulike blåtoner/hvit. Blå skravur gis løsmassetyper der lokale/tynne forekomster av marin leire kan forventes. Områdene over MG vises med tynn svart skravur, og disse kan det generelt ses bort fra mht forekomst av marin leire.

Det er viktig å påpeke at MML ikke viser ny informasjon i forhold til det kvartærgeologiske kartet1. MML er basert på en filtrert og forenklet versjon av dette, koblet med datasettet for marin grense.

Datasettet er basert på løsmassekart i målestokk 1:50.000 eller mer detaljert2. Det bør imidlertid tas høyde for at marin grense stedvis kan ha usikkerhet. Derfor er for eksempel polygoner, som krysser marin grense, tatt med i klassifiseringen. Imidlertid viser en skravur hvilken del av disse polygonene som ligger over marin grense, og som det derfor generelt kan ses bort fra mht mulighet for marin leire. Unntak vil være områder der andre løsmasser ligger oppå marin leire, men da vil sistnevnte ikke finnes over nivået for marin grense. Detaljert informasjon om usikkerheter og unntak med MML-applikasjonen.

De følgende klasser beskriver muligheten for å treffe på marin leire i et område på land: 

  • Svært stor: Områder med hav- og fjordavsetninger i dagen. Her finnes det svært ofte finkornige marine avsetninger, herunder leire og kvikkleire. Grovere løsmasser kan også forekomme.
  • Stor: Områder med relativ stor sannsynlighet for å treffe på hav- og fjordavsetninger under løsmassetypene som finnes i overflaten. Inkluderer primært strandavsetninger, elveavsetninger og myr. Tilstøtende polygoner i klassen 'Svært stor' øker sannsynligheten for at hav- og fjordavsetninger (og mulig marin leire) finnes i dypet i 'Stor'-polygonene.
  • Middels: Områder der muligheten for å treffe på hav- og fjordavsetninger under løsmassetypene som finnes i overflaten er middels stor. Inkluderer blant annet breelvavsetninger, vindavsetninger, noen typer breavsetninger og noen typer av skredavsetninger (f.eks. fra jord og snøskred). Tilstøtende polygoner i klassen 'Svært stor' kan i noen tilfeller være et tegn på at hav- og fjordavsetninger (og mulig marin leire) finnes i dypet i 'Middels'-polygonene.
  • Svært stor, men usammenhengende/tynt: Områder der det i dagen finnes et tynt eller usammenhengende dekke av strand-, hav- og fjordavsetninger over berggrunnen. Kan inneholde spredte eller tynne forekomster av marin leire.
  • Liten: Områder der muligheten for å treffe på hav- og fjordavsetninger under løsmassetypene som finnes i overflaten er relativ liten, og da kun ved eller under den marine grensen. Gjelder for eksempel flere typer moreneavsetninger og noen typer skredavsetninger (f.eks. fra steinsprang). I sistnevnte tilfelle er muligheten for å treffe på marin leire størst ved foten av skråninger og ut i dalbunnen. Tilstøtende polygoner i klassen 'Svært stor' er kun unntakelsesvis en indikasjon på at hav- og fjordavsetninger (og mulig marin leire) finnes i dypet i 'Liten'-polygonene.
  • Stort sett fraværende: Områder der muligheten for å treffe på hav- og fjordavsetninger under løsmassetypene i overflaten er helt fraværende eller minimal ved eller under marin grense. Dette kan for eksempel være forvitret og humusdekket bergrunn eller tynt eller usammenhengende moreneavsetning over berggrunn.
  • Ikke angitt

Liste med løsmassetyper (jordarter) og deres klassifikasjon med hensyn til mulighet for marin leire (PDF 104KB).

Bruk av MML

Problemstillinger som involverer marin leire kan oppstå flere steder under MG. Dette gjelder kvikkleire, skred i marin leire, salt grunnvann med mer. Slike problemstillinger kan utelukkes over MG. MML er et avledet datasett som gjennom en filtrering av løsmassetyper under MG angir områder med ulik sannsynlighet for å treffe på marin leire. Dette er viktig informasjon som kan brukes bl.a. innen offentlig planarbeid. MML kan betraktes som et overordnet aktsomhetskart for marin leire.

Det gjøres oppmerksom på at MML ikke skal benyttes for vanndekte områder under MG (selv om mange løsmassepolygoner på land av tekniske årsaker er trukket over strandlinjen og ut i sjøen). Imidlertid er det vanlig at marin leire forekommer i disse områdene, og nye, løse sedimenter utgjør en ekstra utfordring. Det trengs faktiske data fra under bakken (for eksempel boredata) for å verifisere leire eller ikke. Tjenesten kan også brukes som et utgangspunkt for aktsomhetskart for leirskred, kvikkleire med mer.

1. Det er en del detaljinformasjon i det kvartærgeologiske kartet som i tillegg kan være nyttig i forbindelse med vurdering av grunnforholdene en gitt plass. En del av denne er filtret bort i det avledet kartproduktet for oversiktlighetens skyld.

2. Kartlegging utført i målestokk mindre detaljert enn 1:50.000, for eksempel 1:250.000, gir kun en veldig grov oversikt over de geologiske forholdene og har derfor begrenset bruksverdi. Av den grunn er kun områder med løsmassedekning i tilstrekkelige målestokker (1:50.000 eller bedre) inkludert i MML fra 2020.