Spørsmål og svar fra NGU-dagen 2021
Vi holder også på med å tekste videoene fra foredragene fra NGU-dagen. De vil bli lagt ut så fort de er klare.
Finansiering av felles dataplattformer på tvers i statlig sektor har vært en utfordring. Hvordan ser Vegdirektoratet på dette i framtida?
- Statens Vegvesen ønsker et godt samarbeid med NGU på samme måte som tidligere. Vi har flere samarbeidsflater og har hatt en stor satsing på NADAG hvor vi nå deltar og er med på finansiering av geofysikkmodulen. De skybaserte løsningene gir mange frihetsgrader og økt transparens når data er delt, sier Vegdirektør i Statens Vegvesen, Ingrid Dahl Hovland.
Ser dere for dere at disse tverrsnittsprofilene for berggrunn også vil bli laget/gjort tilgjengelig for løsmasser?
- Ja, dybdepofiler i løsmasser har blitt laget i enkelte områder, for eksempel for dalinnfyllinger. Dette finnes i hovedsak i trykte rapporter eller publikasjoner og er dessverre ikke per i dag digitalt tilgjengelig i en samlet løsning, svarer Anders Romundset som er leder for Kvartærgeologilaget på NGU.
Er det sett på mulighet for å kunne få 3D-data på lineamenter?
- Ja, vi har sett på muligheter for å beregne fall ut ifra lineamentenes skjæring med topografien. For større strukturer kan vi også bruke flymagnetiske data, sier NGU-forsker Espen Torgersen.
Kan man bruke Insar Norge for å se bevegelse i hvilket som helst område i Norge?
- Nei, dessverre. InSAR har for eksempel begrensninger i forhold til vegetasjon og snø. Man er avhengig av gode reflektorer, forteller NGU-forsker Marie Bredal.
Les mer om InSAR Norge på NGUs hjemmeside.
Kan InSar-data gi indikasjoner i forhold til kvikkleireproblematikk?
- InSAR Norge er veldig nyttig for å følge med på ustabile fjellpartier som kan utvikle seg til fjellskred, og for innsynking i byer, som går over lengre tid. Men kvikkleireskred skjer som regel for raskt til å kunne oppdages med InSAR, sier Bredal.
Kan dere si litt om prioritering av detaljkartlegging, og samordning av nasjonale behov for data om skred?
- Så langt har vi nesten utelukkende laget disse kartene på oppdrag for NVE, og i bebygde, skredutsatte områder. Men problemene med skred i bratt terreng og behov for å vurdere skredfaren er også til stede for veier og jernbane. Vi skulle gjerne hatt høyere tempo i denne kartleggingen, og kartlegge områder som ikke nødvendigvis er prioritert av NVE, men der annen infrastruktur er utsatt for skred, forteller NGU-forsker Kari Sletten.
Kan setninger som også sees fra InSar gi indikasjoner på kvikkleire?
- Setninger gir ikke direkte indikasjon på at det er kvikkleire i et område, siden man kan få setninger i mange typer løsmasser, sier NGU-forsker Inger-Lise Solberg.
Er de detaljerte kvartærgeologiske karta 1:10000, tilgjengelige som WMS-tjeneste?
- Ja, kartene er tilgjengelige som WMS, men det gjenstår kvalitetsikring og noe feilretting før publisering. Inntil videre kan man bruke løssmassekartet på ngu.no for å se på detaljerte løsmassekart. Det jobbes også med at de skal bli nedlastbare slik at man kan gjøre egne analyser på datasettet, forklarer Sletten.
Hvilken offentlig myndighet sørger for at geologisk mangfold blir tatt hensyn til i kommunene?
- Flotte innlegg angående kartlegging av rødlisting av landformer og geologisk mangfold i naturforvaltningen. Tilgjengelige datasett med viktighetsvurderinger og retningslinjer for bruk av geologiske data er viktig for at geologi skal kunne bli tatt på alvor i norsk natur- og arealforvaltning. Hvilken offentlig myndighet kommer til å få ansvaret for å håndheve og sikre at geologisk mangfold, herunder rødlistede landformer, blir tatt hensyn til i konsekvensutredninger og i arealplanleggingen i kommunene? Og, hvor langt unna er vi fra å ha komplett landsdekkende datasett for ivaretakelse av geologisk mangfold?
- Miljødirektoratet er lovforvaltningsetat. NGU skal sørge for informasjonsgrunnlag. Det vil være en gradvis prosess over flere år, og i en overgangsfase kan kommuner, konsulenter osv. ta direkte kontakt for veiledning. I løpet av et par år vil vi ha på plass en portefølje av svært viktige geologiske lokaliteter i Norge publisert i database for geologisk arv. Her vil det også komme verdikart. For rødlistede landformer vil det tilsvarende bygges opp data over noe tid. Noen områder eller datatyper kan komme på kort sikt, andre vil komme gradvis, informerer NGU-forsker Tom Heldal.
Dårlig forvaltning av jordbruksareal er et problem en får i flere kommuner, både grunnet utbyggingspress, økonomi og manglende kompetanse i lokalpolitikken. Er forvaltninga av denne ressursen noe som er bedre handtert fra sentralt hold?
- Jeg vil anbefale små kommuner og andre som lurer på sine verdier om å ta direkte kontakt med fagmiljø på NGU. Etter hvert vil det komme verdikart som gjør jobben mye lettere for kommunene, sier Heldal.
Er sulfidproblematikk noe som diskuteres sammen med produksjon og planlegging av pukk? Stockholm har hatt problemer knyttes til dette.
- Det jobbes med sulfidproblematikk ved flere miljø i Norge, blant annet ved NGU, både i forhold til byggeråstoff, men også avrenning. Ved NTNU er det nettopp startet et PHD-prosjekt på dette i samarbeid med Statens Vegvesen, sier Kari Aslaksen Aasly som er lagleder for Byggeråstoffer og Mineralressurser ved NGU.