Geosted

Geologi utvalgt som geologisk arv er objekter med spesiell, kvalitativ verdi, for vitenskap, undervisning og opplevelser. Det kan være fordi de er særlig godt egnet til å vise geologiske fenomener og prosesser eller inneholder unik informasjon som har betydning for geologi som vitenskap innenfor et rammeverk. Et avgrenset område som representerer en del av vår geologiske arv, kan karakteriseres som et geosted. Slike steder kan verdivurderes i henhold til en ekspertorientert metodikk.   

Første trinn for å registrere et geosted dreier seg om tre faser: 

1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap; databaser, rapporter, lokale beskrivelser, relevante muligheter, lokallag, lokalkjente, eksperter, fagrapporter osv. 
2. Feltbefaring med en grundig geologisk og geomorfologisk beskrivelse av området, inkludert registrering av koordinater og bilder. 
3. Lage registreringskart med georeferert punkt og tilhørende flate areal. 

Rammeverk

Geosteder kan sorteres med ulike perspektiver. Dette trinnet handler om å katalogisere geostedene innenfor disse perspektivene. Dette omhandles også nærmere i rapporten Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veiledere.. 

• Skalabetinget nivådeling av geosteder. Beskrivelse av geologisk arv knyttes til ulike nivåer der geosteder registreres inn i et hierarkisk system hvor de ulike nivåene er satt i sammenheng inn i en større helhet med geohendelse øverst. 
• Jordsystemet fra innerst til ytterst og geologisk tid. Et hvert geosted i verden kan altså illustrere en hendelse i jordsystemet til en gitt tid.  Hendelsestype pluss geologisk tidsalder = geostedets rolle i jordas utvikling. 
• Prosesser og hendelser.

Geosteder representerer alltid en eller flere ulike geologiske prosesser som har foregått.

• Elementer i et jordarkiv. Geosteder kan være et viktig arkiv over hendelser, som for eksempel datering.

• Sentrale økosystemtjenester. Et geosted har ulike roller i økosystemet og er viktige grunnpilarer for næring og liv. Å registrere denne rollen er viktig for å synliggjøre viktigheten av stedet i naturhelheten.  

Dette er nærmere beskrevet i rapporten Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veiledere.    

GEOSTED: Kannesteinen i Kinn kommune, Vestland fylke, er formet av erosjon fra is og bølger. Foto: NGU

Geostedsverdi

Dette trinnet omhandler hvilke kriterier som brukes i verdivurderingen, etterprøvbare begrunnelser og plassering på en verdiskala. 

Skalaen benyttes på tre grupper av verdimål:  

• Vitenskapelig verdi: geostedets betydning for geologisk vitenskap   
• Undervisningsverdi: geostedets betydning som lokalitet for undervisning i flere nivå  
• Opplevelsesverdi: geostedets betydning som attraksjon eller kulturelt viktig sted  

Verdiskalaen har 5 trinn; - uten betydning, noe betydning, middels betydning, stor betydning og svært stor betydning. Innenfor geologisk arv er disse oversatt til en gradering fra lokal til internasjonal verdi.  «uten betydning» fylles ikke inn, fordi objekter som i utgangspunktet ikke har betydning, ikke vil registreres som geosted.   

Samlet gir dette en matrise av verdier for geologisk arv. Den resulterende geostedverdien vil bli høyeste verdi av disse tre.   

Vitenskapelig verdi  

Vitenskapelig verdi er viktig for å sikre at geostedene representerer de prosesser og sammenhenger som har skapt norsk natur. Geosteder er av stor betydning for geologisk forskning, for eksempel lokaliteter der banebrytende observasjoner, målinger eller analyser kommer fra. Slike steder er viktig å ta vare på for at forskningen skal kunne reproduseres og testes.   

Vitenskapelig verdi angitt som en funksjon av vitenskapelig kvalitet i forhold til representativitet og settes sammen til en syntese på verdiskalaen. Se begrepsordbok eller rapporten Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veiledere.

Undervisningsverdi

Undervisningsverdi er en funksjon av undervisningskvalitet mot relevans.  

Undervisningskvalitet er knyttet til observasjonskvalitet og integritet; hvor tydelig et geosted viser en geologisk prosess/fenomen og om dette kan observeres. Relevans er knyttet til hva elevene/studentene har lært eller skal lære, altså i forhold til læreplaner og pensum.  

Syntesen for undervisningsverdi plottes på en firedelt verdiskala. Se begrepsordbok eller rapporten Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veiledere.

Opplevelsesverdi  

Opplevelsesverdi er en funksjon av opplevelseskvalitet og assosierte verdier.  

Opplevelseskvalitet er verdien av økt kunnskap og interesse for natur og geologi i opplevelsen hos den besøkende. Slike kvaliteter er knyttet til om et geosted er estetisk vakkert, imponerende, at geologien tydelig kan forstås og at geostedet fremstår intakt, altså estetisk kvalitet, observerbarhet, og integritet.

Assosierte verdier er også viktig. Det knyttes til om landskapet rundt er bra å oppholde seg i, og om det er kulturhistoriske eller andre verdier knyttet til geostedet 

Disse kriteriene er satt sammen til en syntese vist i en verditabell. Se begrepsordbok eller rapporten Metode for verdisetting av geologisk mangfold i Miljødirektoratets KU-veiledere for mer detaljer om fremgangsmåten.

• Gå videre til oppsummering av verdier, tiltakets påvirkning og levering av data

GEOSTED: Kvernstein tatt ut av granatglimmerskifer i Saksenvik i Saltdal kommune. Gamle steinbrudd kan være viktige kulturminner og en del av vår geologiske arv. Foto: NGU