December 6th 2020

Hele øya var dekket av is


Utsikt over det vulkanske landskapet som dominerer på Jan Mayen. Lengst bak synes vulkanen Beerenberg, som er dekket av isbreer. Foto: Norges geologiske undersøkelse
Hele Jan Mayen var dekket av et stort sammenhengende isdekke da siste istid var på sitt mest intense. Det viser ny forskning som nå er publisert i tidsskriftet Boreas.

- Å skaffe til veie god kunnskap om tidligere isdekker er viktig forskning, blant annet for å forstå det komplekse klimasystemet som omgir oss, forteller forsker og geolog Astrid Lyså ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Hun står bak det krevende pionerarbeidet sammen med NGU-forsker Eiliv Larsen, og flere andre kolleger i inn- og utland. For første gang dokumenterer forskere at det har ligget en iskappe over hele Jan Mayen under siste istid, og at isavsmeltingen var godt i gang for 21500-19500 år siden.

Spor i vulkansk område

Det er nybrottsarbeid. Hittil har Jan Mayens istidshistorie vært ukjent. Enkelte har sågar hevdet at den vulkanske øya i Nord-Atlanteren ikke har vært dekket av is.

- Vi finner spor etter isdekket mellom lavastrømmer dannet etter istiden, og der eldre vulkanske bergarter er blitt erodert ned og stedvis blitt dekket av morenemateriale og istransporterte blokker. Vi har i tillegg utført en mengde dateringer som gir aldre på isavsmeltingen, forklarer Lyså.

Lyså og Larsen har arbeidet på polarøya Jan Mayen i flere feltsesonger, og har samlet inn og analysert et omfattende geologisk materiale. - Arbeidet med å kartlegge isdekket har vært utfordrende ettersom dette er ei øy der vulkanismen har pågått både under isavsmeltingen og etterpå. Mange spor etter isdekket er forsvunnet, sier Astrid Lyså.

Breene smelter fortsatt

Jan Mayen, som ligger i grenselandet mellom Grønlandshavet og Norskehavet, er sensitiv for endringer i havstrømmene og klima. Øya ligger i møtet mellom varmt atlantisk vann som strømmer nordover, og kalde polare vannmasser som strømmer sørover fra Polhavet.

- Den nye istidskunnskapen er av betydning for rekonstruksjoner av storskala klimavariasjoner tilbake i tid. I tillegg hjelper det oss å forstå isdekkers betydning i klimasystemet. Arbeidet er både spennende og viktig, sier forskerne.

Siden den lille istid på 1700- og 1800-tallet, har isbreene på Jan Mayen trukket seg betydelig tilbake. Fortsatt smelter breene, årsmiddeltemperatur har økt med nærmere 2°C over en tredveårsperiode. Ut fra klimaprognosene gitt av FNs klimapanel, er det ventet en økende oppvarming i arktiske områder.

Is over sokkelen

Forskerne fant spor etter isdekket fra siste istid både i de høye områder og i lavereliggende områder ute ved kysten. De sannsynliggjør at iskappen, under dens maksimale utbredelse, var tykkest over den sørlige delen av øya.

Flyttblokker på moreneflater er en sikker indikasjon på at overflaten har vært dekket av is. Foto: Norges geologiske undersøkelse

- Vi antar at isdekket også spredte seg utover det grunne sokkelområdet sørøst for Jan Mayen. Store deler av sokkelområdet var eksponert, ettersom det globale havnivået under siste istids maksimum var omtrent 125 meter under dagens havnivå, sier Astrid Lyså.

Aktiv vulkanisme

I geologisk perspektiv er Jan Mayen ung. De eldste daterte bergartene er vel 500 000 år gamle. Vulkanske utbrudd opp gjennom historien har stadig endret øya, og nye landområder er blitt dannet. Vulkansystemet rundt Beerenberg, som er verdens nordligste aktive vulkan over havnivå, hadde sitt hittil siste utbrudd i 1985. Beerenberg er 2277 meter høy og dekket med is. Fjellet har rundt 20 breutløp, og noen av disse kalver nede ved havet.

Forskerne arbeider nå videre med å sammenstille data om forløpet av isavsmeltingen og brevariasjonene gjennom de siste 10 000 år, samt å se på om avsmeltingen av Jan Mayen etter siste istid kan ha trigget økt vulkansk aktivitet. Hypotesen er at en reduksjon av istykkelsen reduserer trykket over grunne magmakamre, noe som i sin tur kan initiere vulkanutbrudd.

Prosjektet har vært støttet av Norges forskningsråd, Norges geologiske undersøkelse og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Ref.: The last glaciation of the Arctic volcanic island Jan Mayen. Astrid Lyså, Eiliv Larsen, Johanna Anjar, Naki Alcar, Morgan Ganerød, Asbjørn Hiksdal, Roelant var der Lelij, Christof Vockenhuber. Boreas 25. oktober 2020: https://doi.org/10.1111/bor.12482