August 3rd 2015

Kartlegger unike spor i berget på Andøya


Henrik Schiellerup er leder for Laget for mineralressurser på NGU, og ekspert på mineraler. Her studerer han en fersk feltprøve fra en fjellrygg på Andøya.
Berggrunnen på Andøya er helt unik; her finnes geologiske spor fra 2,6 milliarder år tilbake og helt fram til dinosaur-tiden. Nå kartlegger NGU berggrunnen på den spesielle øya i Vesterålen.

Kartlegginga er en del av det store NGU-prosjektet MINN - «Mineralressurser i Nord-Norge». Eksakt oversikt over berggrunnen kan gi ny og viktig kunnskap om mineralforekomster på øya.

Steinprøver

Geolog Henrik Schiellerup leder Laget for mineralressurser på NGU. Nå har han ikledt seg feltutstyret og er i full vigør i fjellsida sør på Andøya. Med kraft og presisjon hakker han fram en ny steinprøve fra en blotning av berget opp mot Breitinden.

Han studerer den nevestore steinen nøye, med og uten lupe, og noterer sine geologiske data med presis nøyaktighet. Gabbroen herfra er trolig hele 1,8 milliarder år gammel. Den er med på å tegne det fullstendige bildet av geologien.

- Denne bergarten kan inneholde mineraler som jern, titan, nikkel og platinametaller, forklarer Schiellerup. Selv om det ikke blir snakk om gruvedrift akkurat her han står nå, er det uhyre viktig å ha oversikt over de mineraler og forekomster som finnes.

Spennende geologi på Andøya. Her er en rosa granittgang i grå gabbro.
Spennende geologi på Andøya. Her er en rosa granittgang i grå gabbro.

Eldst og yngst

Flere geologer er sammen om å saumfare berggrunnen på Andøya denne sommeren. Arbeidet avslutter den delen av MINN som omfatter Vesterålen. I tillegg til god oversikt over mineralressursene, vil dette resultere i 11 nye berggrunnskart i målestokk 1:50 000.

Prosjektleder Børre Davidsen studerer og noterer i fjæra ved Nordmela på Andøya. Her er «Skogvollgruppen». av bergarter, som inneholder bl.a sandsteiner og marmorer.
Prosjektleder Børre Davidsen studerer og noterer i fjæra
ved Nordmela på Andøya. Her er «Skogvollgruppen» av
bergarter, som inneholder bl.a sandsteiner og marmorer.

- Kartene vil kunne brukes til flere formål. Alt fra forskning til å ha overskt over mineraler og bergarter som er egnet til pukkformål. Det er også viktig at gode geologiske data er tigjengelig for arealplanlegging, slik at ikke verdifulle ressurser bygges ned med hyttefelt og annet, sier Børre Davidsen, som leder prosjektet MINN Vesterålen.

Det nye kartet over Andøya forteller også om et helt spesielt geologisk landskap. Her er en lokal gneiss med en alder på hele 2,65 milliarder år. Det finnes yngre granitt, mangeritt og gabbro. Og sandsteiner og marmor og et vell av andre bergarter.

I tillegg finnes det  bergarter her som «bare» er om lag 100-200 millioner år gamle. Med andre ord fra den tida det gikk dinosaurer på jorda.

- I Ramså-bassenget fins sandstein fra Jura og Kritt-tiden, dette er helt spesielt på norsk landjord. Denne berggrunnen gir oss mye kunnskap  om geologisk utvikling av landet vårt, sier Davidsen. 

Grafitt

Prosjektlederen forteller at man også på Andøya har funnet grafitt, slik som på naboøyene Senja i nordøst og Langøya i sør. Dette mineralet er det stadig større etterspørsel etter i hele verden, det leder varme og strøm og har blitt et viktig mineral for høyteknologiske produkter. I gruvene på naboøya Senja tas det ut det flere tusen tonn årlig.

- Så langt ser det ikke ut til at forekomstene på Andøya har en kvalitet som er økonomisk interessant. Likevel er dette et viktig funn, siden det bidrar med kunnskap om forekomstene på naboøyene, sier Davidsen.

Tydelige forkastninger

I strandkanten ved Ramså pisker kaldt juniregn over noen av NGU-geologene, men  været tar ikke oppmerksomheten bort fra helt spesielle formasjoner i fjæra.

Forkastningene i Ramså-fjæra viser tydelig hvordan partier av jordskorpa har beveget seg i forhold til hverandre. Det er flere slike på Andøya og i Vesterålen, og de leverer sitt bidrag til å tegne vår geologiske historie.

- Forkastningene er trolig årsakene til de mange fjorder og sund i Vesterålen. Som en del av arbeidet, har vi derfor også brukt seismikk, resultatene herfra viser enda tydeligere hvordan forkastningene går, sier Davidsen.

MINN Vesterålen avsluttes i sommer, etter fire år. Det kan likevel hende at det er behov for å fortsette litt på overtid, for å få et fullstendig resultat av den omfattende kartleggingen.

Forkastningene på Ramså trer tydelig frem.
Forkastningene i fjæra ved Ramså, trer tydelig frem. NGU-geolog Ane Engvik studerer dem nøye, sammen med kollegene Bjørn Ivar Rindstad og Børre Davidsen (begge med ryggen til).

Relaterte prosjekter

MINN
Mineral Resources in North Norway (MINN) is a programme for geophysical mapping in northern Norway and part of a recently initiated Norwegian governmental strategy for developing the mineral industry in Norway.