August 21st 2020

Gammelt fjellskred gir radontrøbbel


Mange boliger i Kinsarvik i Ullensvang kommune i Hardanger, er hardt rammet av radon. Foto: AdobeStock
Radonproblemene i Kinsarvik skyldes etter alt å dømme et 10.000 år gammelt fjellskred. Deler av tettstedet, med vel 550 innbyggere i indre del av Hardanger, er trolig blant Europas mest radonutsatte områder.

Mens norske myndigheter har satt en innendørs tiltaksgrense på 100 bequerel (Bq) pr. kubikkmeter luft, er det målt et årsgjennomsnitt på hele 4340 Bq/m3 i 100 boliger i Kinsarvik. Inne i enkelte hus i boligfeltet på Huse er det vinterstid målt opp til 100.000 Bq/m3!

Kinsarvik ligger i Ullensvang kommune på østsiden av Sørfjorden i Hardanger.

Bergarter med uran

- Radon er en radioaktiv og helsefarlig edelgass, som både er usynlig og luktfri. Det er imidlertid mulig å gjennomføre tiltak for å holde den skadelige gassen på et akseptabelt nivå, blant annet ved å tette sprekker og lufte ut kjellere, forklarer forsker Jan Steinar Rønning ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Utbredelse av den mulige fjellskredavsetningen markert i rødt. Store deler kan ha varierende dekke av avsetninger fra havet, ettersom deler av området lå under vann rett etter siste istid.

Men hvorfor er det målt så ekstremt høye verdier i Kinsarvik?

- Vi har lenge vært usikre på det, forklarer Rønning, - men området inneholder granittiske bergarter med et generelt forhøyet innhold av grunnstoffet uran, som er radongassens «mor». Den geologiske avsetningen som mesteparten av de radonutsatte husene står på, er tidligere blitt tolket som en porøs og blokkrik endemorene. Nå går vi vekk fra den oppfatningen.

Det var NGUs spesialrådgiver Jan Høst som fikk ideen om å se undersøke saken på nytt. - Jeg reiste en hypotese etter et besøk i Kinsarvik i 2012. Der geologene til da hadde lest landskapet som en endemorene, så jeg et sannsynlig fjellskred, forklarer Høst.

De nye ideene gjorde at NGU, i samarbeid med Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), det tidligere Statens strålevern, satte i gang et arbeid for å undersøke området på nytt.

Fjellskred etter istiden

I kartleggingen daterte forskerne blant annet blokker på overflaten av avsetningen med en metode som kan fortelle hvor lenge bergartene har vært eksponert for stråling fra verdensrommet, altså hvor lenge de har ligget åpent i terrenget.

Prøvetaking for datering. Forskerne valgte store blokker med flate overflater og med en gjennomsnittlig diameter på flere meter. Foto: NGU

Dateringene viste at blokkene har vært eksponert for kosmisk stråling i vel 10.000 år. Det viser med stor sannsynlighet at avsetningen ikke kan være en endemorene av usortert materiale skjøvet på plass av isen. Ved å legge til resultater fra undersøkelser av strukturene i avsetningen og av landformene, kan forskerne derimot konkludere med at det har gått et fjellskred ned i dalbunnen rett etter isavsmeltingen.

- Kombinasjonen av uranholdige bergarter og porøse fjellskredavsetninger er svært ugunstig med hensyn til radonproblemer i hus. Dette er utfordringer vi også kjenner til internasjonalt, forteller NGU-forsker Jan Steinar Rønning.

Medvirker til lungekreft

Radon er helseskadelig og kan gi økt risiko for lungekreft. I en studie publisert i Tidsskrift for den norske legeforening i 2017, framgår det at radongass er en medvirkende årsak til hele 373 lungekrefttilfeller i Norge i 2015.

Forskerne beregnet denne risikoen ved å bruke tall fra den største samlede analysen av europeiske pasientkontroll-studier, kombinert med det største datasettet av radonkonsentrasjonsmålinger fra norske boliger.

- Ut fra beregningene kan vi anslå at radon er medvirkende årsak til 12 prosent av de årlige lungekrefttilfellene i Norge, forutsatt en gjennomsnittlig radonkonsentrasjon i norske boliger på 88 Bq/m3. For 2015 utgjorde dette 373 lungekrefttilfeller, heter det i publikasjonen.

Den er forfattet av forskerne Christina Søyland Hassfjell, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Tom Kristian Grimsrud, Kreftregisteret, William J.F. Standring, DSA, og Steinar Tretli, Kreftregisteret.

Kan redusere risikoen

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet påpeker at det i de fleste tilfeller er mulig å redusere radonkonsentrasjonen gjennom relativt enkle tiltak, for eksempel tetting av lekkasjer mot byggegrunnen eller bedret ventilasjon. Målinger før og etter slike tiltak viser i gjennomsnitt en halvering av radonkonsentrasjonen. DSA anbefaler tiltak i boliger med en radonkonsentrasjon over 100 Bq/m3 i årsgjennomsnitt.

- Fortsatt er flere spørsmål ubesvart og vi ønsker å gjøre flere geologiske undersøkelser i Kinsarvik, sier Jan Steinar Rønning.

- Vi ønsker blant annet å finne ut hvor stor avsetningen med uranholdig innhold er, og i tillegg se på andre større fjellskred i området. Det blir også viktig å ha søkelyset på om andre områder i Norge har tilsvarende problemer, sier han.

Oppsprukne blokker er vanlig i avsetninger fra fjellskred, på grunn av voldsomme krefter under skredet. NGU-forsker Ola Fredin viser eksempler på sprukne blokker. Foto: NGU

PS: Prosjektet i Kinsarvik har trukket på NGUs totale faglige bredde. Følgende personer har vært involvert: Berggrunnsgeolog Arne Solli, kvartærgeologene Ola Fredin og Louise Hansen, skredforskerne Martina Bøhme og Reginald Hermanns, geofysikerene Frode Ofstad og Jan Steinar Rønning og i tillegg spesialrådgiver Jan Høst, som tok initiativet til prosjektet. NGUs Laboratorier har foretatt kjemiske analyser av prøver fra Kinsarvik.