Ane K. Engvik's picture

Ane K. Engvik

Forsker
Phone: (+47) 73904268

Naturhistorie som følgesvenn i Hustadvika


Nye tavler ved Farstadsanden gir informasjon om naturmiljøet og kulturhistorie. Alle foto: Ane K. Engvik
Naturkunnskap gir økt glede med å ferdes ute. Langs turstien på Farstadsanden i Møre og Romsdal gir nye informasjonstavler inspirasjon til større opplevelser ute. Geologi er en del av denne kunnskapen som kan fortelle oss hvordan landet vårt har utviklet seg gjennom uminnelig tid.

Friluftslivet er sentral for oss i Norge, og naturkunnskap gir en ekstra dimensjon ute på tur. Vi reflekterer gjerne rundt planter og dyr, kjenner på vær og vind, og nyter utsikten til flotte fjell eller barskt hav.

Men også landskapet kan vitne om en lang historie tilbake til tidenes morgen og berget kan skjule hemmeligheter vi ikke ante var der. Geologi, læren om jordas oppbygning og historie, rommer prosesser med enorme dimensjoner. Å lese landskapet med geologiske briller på gir innblikk i hvordan Norge har blitt formet gjennom milliarder av år.

Farstadbukta naturreservat

Langs den nasjonale turistveien Atlanterhavsveien har stoppestedet på Farstadsanden fått en oppgradering denne vinteren. Innkjøring og parkeringsplassen har fått et løft, nye toalettfasiliteter er installert og informasjonstavler er på plass. Prosjektet er et samarbeid mellom den nye Hustadvika kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune, Nasjonale Turistveier, og med bidrag fra Norges geologiske undersøkelse.

På plakatene får vi informasjon om naturreservatet Farstadbukta, om kulturminner og friluftsliv, og noen geologiske høydepunkter. Reservatet er verdens nordligste forekomst av sørlig sanddynemark, har et rikt fugle- og planteliv, men med sårbar vegetasjon i den løse sanden. Den enorme sandstranda er et attraktivt turmål i regionen, men også turstien til lykta på Nordneset er mye brukt. Langs denne finner vi kulturminner som spenner fra bronsealderens gravrøyser til krigsminner fra 2. verdenskrig.       

1650 millioner år lang historie

Tavlene på Farstadsanden gir oss også et lite innblikk i en 1650 millioner år lang historie. Geologien i området tar oss med dypt ned i jordskorpen og langt tilbake i tid. De eldste bergartene i regionen finner vi nettopp i Hustadvika rundt Farstadsanden. Her størknet flytende, smeltet stein for 1650 millioner år siden. Turstien ut til Nordneset leder oss gjennom en slik mørk intrusjonsbergart, og de blankpolerte svabergene utenfor sjømerket viser strukturer i bergartene som illustrerer prosessene i et magmakammer dypt i jordskorpen.

Den mørke bergarten pyroksenitt på Nordneset viser strukturer i svabergene som illustrerer prosesser dypt i jordskorpen.

Berggrunnen langs Altanterhavsveien er dominert av gneis.

Jordas kontinenter beveger sakte på seg, og kollisjoner mellom skorpeplater presser fjell høyt opp, men også dypt ned. Den kaledonske fjellkjeden ble dannet da Nord-Amerika og Europa kolliderte for 400-500 millioner år siden. Jordskorpa ble 50-100 km tykk, og eldre bergarter ble omvandlet til andre bergarter med nye mineraler og nytt utseende. I dag har disse dype røttene til den tidligere fjellkjeden kommet opp til overflaten. Bergartene gneis og eklogitt, som vi finner mye av i på Vestlandet, er slike omvandlingsbergarter dannet i fjellenes røtter.

Den brede strandflaten

En vid strandflate foran bratte fjellsider er vanlig mange steder langs norskekysten. Hustadvika med sine store jordbruksområder og myrer, og med et langstrakt grunt havområde full av småøyer og skjær, er et av de mest karakteristiske eksemplene vi har for en slik strandflate. Grunnlaget for dannelsen av strandflaten ble lagt i jordas mellomalder for omtrent 150-200 millioner år siden da dinosaurene rådde grunnen. Dypforvitring, på en tid da klimaet var betydelig varmere enn det er nå, smuldret fjellet opp og gjorde at de ytre kreftene på et senere tidspunkt lettere kunne erodere.

Mens de forrevne fjellene har reist seg gjennom forskyvninger i jordskorpa under åpningen av Atlanterhavet gjennom titalls av millioner år, har isens herjinger de siste 1-2 millioner hjulpet godt på. Istidenes prosesser, sammen med nedsmeltingen av den tykke iskappen og endringene i havnivået fram til i dag, har formet og avdekket både fjellene og strandflaten.

Ta gjerne med naturkunnskap som følgesvenn på turene over fjellene og langs kysten i sommer. Sammen med kunnskapen vi har om planter og dyr, gir landformer og berggrunnen en ekstra dimensjon til naturopplevelsene.

Den vide strandflaten og langstrakte øyriket foran bratte fjellsider er karakteristisk for Hustadvika.

(Ansvarlig for faglig innhold: Ane K. Engvik og Odleiv Olesen)