June 1st 2015

Grundig kartlegging av skredbygda Byneset


Fremdeles vises det tydelige spor etter raset på Byneset i 2012. (Foto: Inger Lise Solberg, NGU)
En grundig gjennomgang av geologien på Byneset i Trondheim, har gitt ny og viktig informasjon. Blant annet er det kartlagt over 100 skredgroper.
Inger-Lise Solberg

- De aller fleste av disse skredgropene var nye for oss, sier skredforsker ved NGU, Inger-Lise Solberg.

Skredområde

1. nyttårsdag 2012 ble Byneset rammet av et stort kvikkleireskred. Skredet gikk midt i et jordbruksområde, og mange av beboerne måtte evakueres.

Fare og risiko for kvikkleireskred var tidligere kartlagt i området, gjennom det statlige programmet som ledes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I etterkant av skredet, har altså NGU kartlagt grunnforholdene i hele bygda mer detaljert - både geologisk, geofysisk og geoteknisk.

- Rapporten vi leverer, gir en helhetlig forståelse av løsmasser, grunnforhold og landskapsutvikling. Den bør bli et viktig grunnlag for videre vurdering og overvåking av skredfaren på Byneset, sier Inger-Lise Solberg.

 

Video fra Trondheim kommune: Slik så det ut dagen etter kvikkleireskredet på Byneset i 2012.

Studerte saltinnhold

Jordbruksbygda Byneset ligger på vestsiden av Trondheim kommune, og strekker seg ut mot Trondheimsfjorden. Siden havet lå 160 meter høyere etter siste istid, er store deler av bygda gammel havbunn med mye kvikkleire. Det har derfor gått flere kvikkleireskred i området, det siste i 2012 strakte seg over 40 dekar.

Der det er kvikkleire, er saltinnholdet lavt, fordi saltet som ellers finnes i marin leire er vasket bort av grunnvannet. Saltinnhold i leira, kan registreres ved å måle elektrisk motstand og ledningsevne i grunnen. Ledningsevnen avhenger av saltinnholdet. Saltholdig, stabil leire vil lede strøm bedre enn kvikkleira.

- Det var derfor en viktig oppgave å måle elektrisk motstand og saltinnhold i undergrunnen på Byneset. For første gang benyttet NGU elektromagnetiske målinger fra helikopter til dette formålet, sier lagleder og prosjektansvarlig Jan Steinar Rønning. NGI har gjort en tilsvarende undersøkelse med bedre tilpasset utstyr for vegplanlegging mellom Vormsund og Skarnes.

For første gang brukte NGU helikoptermålinger i undersøkelse av et kvikkleireområde.
For første gang brukte NGU helikopter-
målinger i undersøkelse av
et kvikkleireområde.

Effektive målinger fra lufta

Helikoptermålinger har tradisjonelt vært benyttet til kartlegging av mineraler. Men også i undersøkelse av leire og løsmasser, gir målingene stort utbytte.

Vikas C. Baranwal

- Det er mer kostbart enn feltarbeid og tradisjonelle målinger på bakken, men uhyre mer effektivt. Med helikopter kartla vi hele Byneset på 2-3 timer, og resultatene var overraskende positive. Vi kryssjekket på bakken, og fant ut at helikoptermålingene var svært presise selv om oppløsningen er nokså lav, forteller forsker Vikas Chand Baranwal ved NGUs lag for anvendt geofysikk.

Han tror dette i fremtiden kan bli et viktig bidrag innenfor kartlegging av løsmasser og kvikkleire.

- Vi fikk en rask og helhetlig oversikt over Byneset. Med dette som bakgrunn, blir det lettere å finsikte de områdene som er spesielt utsatt, og som trenger grundigere kartlegging, sier Baranwal.

Bred undersøkelse

I tillegg til målingene fra helikopter, er det foretatt flere undersøkelser av forskjellig karakter. De ble gjennomført av NGU, men også av andre aktører:

  • 2D-resistivitetsmålinger
  • Seismiske undersøkelser
  • Geoteknisk boringer utført av bl.a. kommunen og konsulenter
  • Laserdata fra Kartverket viser skredgroper, raviner og fjellblotninger
  • Utstrakt feltkartlegging av løsmasser og berggrunn

- Kombinasjonen av flere metoder er unik. Dette gir nye muligheter i kartlegging og forskning på skred og løsmasser, og det viser godt hvordan ulike geologiske fagfelt kan utfylle hverandre, sier Inger-Lise Solberg.

Bedre oversikt

- Vi har nå enda bedre oversikt over hvilke områder det er viktig å være oppmerksom på, f.eks. hvor potensiell kvikkleire befinner seg. I tillegg er det av stor betydning å ha oversikt over stabile masser og fjell nær eller i dagen – siden disse vil fungere som barrierer mot skred, forteller Solberg.

Variasjonene er store: Noen steder ligger fjellet oppe i dagen, ikke langt unna kan det være 120 meter ned til fast fjell.

Bør oppdateres

Målingene danner grunnlaget for nye kart og profiler, som enda klarere viser hvordan undergrunnen på Byneset ser ut. Potensielle kvikkleireområder, skredgroper, raviner, fjellblotninger og dyp til fjell trer tydelig frem i den nye NGU-rapporten.

- Vi foreslår at NVEs skredfaresone-kart over området blir oppdatert på bakgrunn av bl.a. disse dataene, sier Solberg. 

Det aller meste av jordbruksbygda Byneset ligger under tidligere havnivå.
Det aller meste av jordbruksbygda Byneset ligger under tidligere havnivå.