May 13th 2015

Avslører alderen på bergarter


En ny NGU-database viser alderen på bergartene her i landet. Forskere har satt sammen den kjente kunnskapen om geologisk alder og presenterer datasamlingen via nye kart på ngu.no.
SAMMEN: De fire som står bak den nye databasenpå ngu.no: Bernard Bingen
og Morgan Ganerød (bak), sammen med Alexandra Jarná og Bjørn Ove Grøtan.

- Dette er en viktig del av historien om landet vårt. Når skjedde for eksempel dannelsen av en bergart - og hvor raskt skjedde det? Tid er noe av det viktigste i geologien, fastslår forskerne Morgan Ganerød og Bernard Bingen ved Norges geologiske undersøkelse.

Databasen har fått navnet Geokronologi - læren om geologisk tid. Betegnelsen omfatter tidsregning og aldersbestemmelse av bergarter, fossiler og sedimenter. NGU bruker verktøyet aktivt i både ressurs- og bergartskartlegging.

Brukes i kartlegging

- Alderen hjelper oss å forstå hvordan ulike bergarter er relatert til hverandre og hvilke geologiske prosesser de har vært en del av, forteller Ganerød og Bingen.

Databasen er bygget opp med data fra Norge og deler av Nord-Atlanteren, samt noe fra Sverige og Finland. Målgruppen er høgskoler og universiteter, forskningsmiljøer, og olje- og mineralindustrien.

- Vi presenterer kunnskapen i en såkalt punktdatabase, vi viser alderen på bergarten kun der prøven er tatt, og ikke over et område på overflaten, forteller Alexandra Jarná, som er en av utviklerne av karttjenester ved NGU.

Radioaktive stoffer

Databasen viser resultatene av i hovedsak tre dateringsmetoder:

Dateringsmetoden uran-bly (U-Pb), som brukes til å bestemme alderen til mineraler som inneholder grunnstoffet uran. Prinsippet er at uran, som er radioaktivt, brytes ned til bly. Fordi man kjenner halveringstiden til disse isotopene, er det mulig å regne seg tilbake til når mineralet ble dannet.

Samme prinsippet er lagt til grunn i dateringsmetoden argon-argon (40Ar/39Ar), som brukes til å aldersbestemme mineraler som inneholder kalium (K) i mineralstrukturen. Den tredje metoden er jakten på det som kalles "fisjonsspor", hvor radioaktive isotoper er blitt splittet opp og har etterlatt seg spor i mineralet.

Databasen finner du her