Summary
En serie sen-/post-glaciale forkastninger opptrer langs en 80 km lang SV - NØ gående sone på Finnmarksvidda. Forkastningene strekker seg fra Biggejavri i sør, gjennom Masi og Iesjavri og videre mot NØ til Lævnasjåkka vest for Skoganvarre. Forkastningene opptrer som markerte, ofte rettlinjede trinn i det ellers jevne morenedekket. Maksimum observert spranghøyde er 7 meter. Generelt er den vestlige blokken senket i forhold til den østlige. Et dislokasjonskart over Finnmarksvidda er framkommet ved tolkning av aeromagnetiske kart. Det opptrer tre hoveddislokasjonsretninger: - 35, 5 og 45 grader. Ut fra disse data er det også tydelig at forkastningene i vesentlig grad er bestemt av gamle dislokasjonssoner. Rekognoserende VLF-målinger i felt styrker denne observasjonen. Regionalt synes det å være en sammenheng mellom Masi-forkastningen og seismisk aktivitet i området. Dette antyder at de kreftene som har forårsaket forkastningene, fremdeles kan være aktive.
