Usikkerheter ved bruk av marin leire applikasjonen

Områder som ligger over marin grense (skravert) kan det generelt ses bort fra med hensyn til mulighet for marin leire (MML). Dette gjelder stort sett alle MML-klasser unntatt klassen ‘Svært stor’. Dette betyr at hvis en ‘Svært stor’-polygon* skulle strekke seg over grensen for marin grense (MG) bør området likevel alltid vurderes på linje med polygoner under MG, se underliggende eksempel med nærmere forklaring (Type 1). Andre mulige unntak og usikkerheter gjennomgås også (Type 2-4).
  • Type 1: Svært stor-polygoner som vises over marin grense
  • Type 2: Mer om usikkerhet i det kvartærgeologiske grunnlaget for MML applikasjonen
  • Type 3: Polygoner med tykke toppdekker som krysser marin grense
  • Type 4: Kvartærgeologiske detaljkart er ennå ikke inkludert i MML applikasjonen

For mer detaljert beskrivelse av MML-kartapplikasjonen og begrensninger i bruk se Mulighet for marin leire i menyen eller klikk her.

* I riktig målestokk, det vil si basert på kvartærgeologiske kartdata i 1:50.000 eller bedre.

Type 1: Svært stor-polygoner som vises over marin grense

Område øst for Vorma , sør for Mjøsa. Del av ‘Svært stor’-polygon ved rød pil krysser MG, men bør likevel vurderes mht. mulighet for marin leire. Kartet er fra 30.4.19.

Marine avsetninger kan per definisjon ikke forekomme over marin grense. Hvis hele eller deler av ‘Svært stor’-polygoner likevel skulle vise seg over MG i MML-kartapplikasjonen, beror dette på usikkerhet i vurdering av MG og/eller i avgrensning av avsetningstyper på det kvartærgeologiske kart som MML er basert på, se figur. Derfor bør også den delen av ‘Svært stor’-polygonet som ligger over MG, tas med når det gjelder vurdering av MML. Noen nærliggende ‘Stor’-/’Middels’-polygoner kan da også vurderes, men generelt ikke dersom de ligger høyere i terrenget enn ‘Svært stor’-polygonet.

Polygoner som klassifiseres som ‘Svært stor, men usammenhengende/tynt’ kan det generelt ses bort fra. Dette selv om deler av disse, på grunn av ovennevnte usikkerheter, skulle vise seg over MG. Dette skyldes at vesentlige forekomster av marin leire anses som minimale i forbindelse med denne klassen.

Disse usikkerhetene vil over tid bli minimert i takt med oppdatering av MG eller det kvartærgeologiske kartgrunnlag som MML-applikasjonen baserer seg på, se type 2.

Type 2: Mer om usikkerhet i det kvartærgeologiske grunnlaget for MML-applikasjonen

Område øst for Randsfjorden i Oppland. En rekke kvikkleirepunkt fra Statens Vegvesen (lilla prikker) er registrert en del høyere enn den eksisterende vurdering av MG (blå linjer) tatt 30.4-2019. Undervurdering av MG kan være i størrelsesordenen 15 m iht Statens Vegvesen.

Applikasjonen for mulig marin leire (MML) er basert på at marin grense (MG) er godt kjent i store deler av Norge, og at mange områder er kvartærgeologisk kartlagt i målestokker (1:50.000 eller bedre). Det kan likevel være områder der det kvartærgeologiske grunnlaget har noen usikkerhet. Årsaken kan være at kartene er fra en tid der presis stedfesting var dårligere enn nå eller områder med kompleks geologi. Dette kan resultere i usikker plassering av noen grenser mellom avsetningstyper. Usikkerhetene vil over tid bli minimert i takt med oppdatering av det bakenforliggende kvartærgeologiske grunnlaget.

Målestokk: Generelt vil det være større usikkerhet i avgrensningen av MML polygoner basert på et kvartærgeologisk kart i 1:50.000, enn hvis de er basert på detaljkart i for eksempel 1:20.000.

Bestemmelse av MG: I områder uten MG punktregistreringer er MG beregnet (interpolert) over store avstander. Her kan nye undersøkelser/kartlegging resultere i opp- eller nedjustering av MG. For eksempel har nyere detaljkartlegging ved Ørsta resultert i en vurdering av MG på omkring 63 moh (januar 2019), der regional MG modellering over store avstander tidligere ga 55-58 moh.

Overraskende geologi: Selv om mye av Norge er kartlagt og MG registreringer dekker store deler av landet, kan det dukke opp overraskelser. For eksempel ble det nylig registrert kvikkleire høyere enn modellert MG sør for Hadeland (april 2019). Revurdering av MG i dette området krever fokuserte detaljundersøkelser. Undervurderingen av MG kan muligens forklare hvorfor det enkelte steder vises ‘Svært stor’-polygoner som krysser MG i denne regionen (se type 1).

Type 3: Polygoner med tykke toppdekker som krysser marin grense

Tenkt, vertikalt snitt gjennom et hevet breelvdelta med sand og grus (oransje) ved MG. Slike avsetninger er markert med ‘Middels’ mulighet for marin leire i MML-applikasjonen. Legg merke til at hav-og fjordavsetninger (blå), med ‘Svært stor’-mulighet for marin leire, kan finnes både under og over breelvavsetningene i dypet. Den vertikale linje angir en tenkt boring fra toppen av breelvavsetningene over MG som på noe dyp treffer marin leire under MG nivået. Illustrasjon: Louise Hansen/NGU.

Det er en liten sannsynlighet for å finne marin leire i områder over MG. Da vil leira være begravd og aldri forekomme høyere enn MG-nivået, se illustrasjon over. Dette skyldes at det enkelte steder kan være bygd opp tykke sedimentlag over marin leire. Dette kan typisk dreie seg om breelvavsetninger ved MG, som i skissen vist over. Slike toppdekker forventes å være ganske tykke og potensiell leire kan da ligge under. 

Type 4: Kvartærgeologiske detaljkart er ennå ikke inkludert i MML applikasjonen

Nye kvartærgeologiske detaljkart i skala 1:10.000 (eller mer detaljert) er nå tilgjengelige gjennom kartinnsynet på www.ngu.no. Enten som digitalt kart eller som PDF. Informasjonen på disse kartene er relevant i forhold til Mulighet for marin leire,men er ennå ikke inkludert i den Nasjonale modellering av MML.