January 11th 2019

Har avslørt alderen på Norges største skjelv


Stuoragurra-forkastningen i Masi er åtte mil lang og opptrer som en opptil sju meter høy, markert skrent i det flate landskapet på Finnmarksvidda. Foto: Odleiv Olesen
Norges største jordskjelv skjedde for mindre enn 6300 år siden. Tidligere har forskere antatt at den åtte mil lange Stuoragurra-forkastningen i Masi oppsto rett etter siste istid.

- Dette er svært interessante funn, sier forsker Lars Olsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). - Den dramatiske hendelsen i Finnmark har skjedd i en periode som ligner på vår tid. Vi må nå se nærmere på hvordan så sterke krefter har blitt satt i sving i et “stabilt” Norge, sier han. 

Organiske rester 

I fjor sommer gjennomførte et forskerteam graving og grøfting i deler av den åtte mil lange og opptil sju meter høye forkastningen ved Masi i Finnmark. Under et torvlag ble det funnet rester av planter, som i løpet av høsten ble datert ved hjelp av 14C-metoden. 

Resultatene var overraskende: - Vi har fram til i dag trodd at dette var en såkalt postglasial forkastning, en bruddflate i fjellet skapt av et jordskjelv rett etter siste istid for 9000-10.000 år siden. Teorien er at det da fant sted store bevegelser i bakken som følge av landhevingen da isen trakk seg tilbake, forklarer Lars Olsen.

Snitt i ei grøft tvers over Stuoragurra-forkastningen ved Masi. Bildet viser en 50-60 cm tykk serie med lagdelt sand mellom dagens torv på toppen og et begravd torvlag under. Dateringsprøver fra toppen av den begravde torva viser at forkastningen har skjedd etter ca. 6300 år før nåtid. Foto: Lars Olsen

Nå viser det seg at forkastningen er skapt av et jordskjelv for bare cirka 6300 år siden, eller enda nærmere vår tid.  

Styrke på sju-åtte 

- Berget brakk og skrenten skjøt opp under jordskjelvet, som trolig hadde en styrke på mellom sju og åtte på Richters skala, kraftigere enn for eksempel skjelvet som rammet Haiti og drepte over 300.000 mennesker i 2010, forteller forsker Odleiv Olesen ved NGU. 

Stuoragurra-forkastningen i Masi er en av Norges yngste forkastninger og ble først oppdaget i 1983. I flere år er den periodevis blitt studert av blant andre NGU-forskere, både gjennom kartlegging på overflaten, geofysiske undersøkelser og boringer. 

Det tre-fire meter tykke overdekket av morene og avsetninger fra siste istids breelver er foldet over og foran hengeblokken som er skjøvet opp fra bakken. 

Ett eller flere sterke jordskjelv 

Stuoragurra-forkastningen er ikke synlig sammenhengende i hele sin åtte mils lengde, men består av flere segmenter langs samme forkastnings-kompleks.  

-De ulike segmentene kan være dannet til forskjellig tid, slik forskere fra Finlands geologiske undersøkelse (GTK) nylig har påvist for lignende unge forkastninger i Nord-Finland, forklarer Lars Olsen. 

Det betyr også at ulike forkastningssegmenter kan være dannet ved jordskjelv med forskjellige styrker. - Det er dette vi nå ønsker å undersøke i nærmere detalj for denne forkastningen som krysser landskapet. Det vil kreve både nye gravinger, boringer og utfyllende geofysikk, sier Olsen. 

Nyere jordskjelv 

Stuoragurra-forkastningen følger en nærmere to milliarder år gammel svakhetssone som sannsynligvis fortsetter gjennom hele jordskorpa ned til mantelen på 40 kilometers dyp. Forkastningen er en del av et større system av forkastninger som fortsetter gjennom Nord-Sverige og Nord-Finland. 

Forsker Odleiv Olesen forteller at det opptrer små forskyvninger på cirka 10 kilometers dyp langs denne sonen i dag. 

I januar 1996 ble Masi rammet av et mindre jordskjelv med styrke 4,0 på Richters skala. Skjelvet skjedde under en sammenpressing og bevegelse av berggrunnen nede i dypet. Folk våknet midt på natten av rystelsene. Jordskjelvinstituttet NORSAR og Universitetet i Bergen observerer stadig en rekke mindre skjelv langs denne forkastningen. 

De nye funnene ble presentert under den geologiske Vinterkonferansen i Bergen i januar.

Forsker Lars Olsen i arbeid i Stuoragurra-forkastningen i august 2018. Foto: John Dehls