Vanlige problemer

Tilgang på rent og klart drikkevann fra brønner er avhengig av riktig plassering og brønnutforming. De vanligste problemer er knyttet til innlekkasjer av vann nær bakkenivået. Overflatevann som ikke har oppnådd tilstrekkelig rensing i løsmasser kan føre til dårlig drikkevannskvalitet.
Problemområder i en fjellbrønn. Kilde: Lundqvist, NGU
(Klikk for større versjon av illustrasjon)

Videoinspeksjon av ferdige brønner kan avsløre eventuelle problemer med brønnkvaliteten, eller bekrefte at brønnen er plassert riktig. Med tanke på brønnutforming gjennomførte NGU en undersøkelse der over 200 fjellbrønner ble filmet, Storrø et al., 2006: Kvalitet av borebrønner i fjell - videoinspeksjon av brønnutforming. Dårlig brønnutforming var en av de viktigste årsakene til dårlig mikrobiologisk vannkvalitet. Flere brønneiere påpekte at vannkvaliteten ble dårligere i perioder med mye nedbør og/eller snøsmelting. Observasjoner i felt viste mange brønner med dårlig brønnutforming og sikring, og ansamlinger av overflatevann rett ved eller i kontakt med brønnene. Brønnene manglet ofte brønnhus eller brønnkum, og i de tilfeller det var etablert brønnkummer var disse ofte feilaktig utformet eller dårlig vedlikeholdt. I de fleste tilfellene der brønnen var plassert i brønnhus eller brønnkum manglet lokk på foringsrør eller de var utette. For brønner beskyttet med en brønnkum var også ofte toppen av foringsrøret avsluttet under bakkenivå. Det ble også registrert at brønnene var plassert slik at regn- og smeltevann samlet seg rundt brønnen.

Oppsummert konkluderte undersøkelsen med at de vanligste problemområder er:

  • Innlekkasje av vann i overgangen mellom foringsrør og fjell
  • Oppsprekking av fjellet rett under foringsrøret
  • Oppsprekking og innlekkasje i brønnen mindre enn 10 m under bakkenivå
  • Begroing og belegg i foringsrøret og borehullet.

Innlekkasje av vann i overgang mellom foringsrør og fjell

Innlekkasje av vann i overgangen mellom foringsrør og fjell skyldes manglende eller dårlig tetting der foringsrøret slutter og selve borehullet i fjell begynner. Problemet er at vann som renner ned langs utsiden av foringsrøret og inn i brønnen kan være forurenset overflatevann eller overflatenært grunnvann som ikke har oppnådd tilstrekkelig rensing i løsmassene. Dette kan for eksempel oppstå ved store nedbørsmengder eller snøsmelting.

Innlekkasje i overgangen mellom foringsrør og fjell er et vanlig problem. I 40% av fjellbrønner der dette er vurdert, ble det observert enten vag eller helt klar innlekkasje av vann (Storrø et al., 2006) Eksempler vist i videoklipp.

Oppsprekking av fjell rett under foringsrør

Oppsprekking og hulrom i borehullet rett under foringsrøret kan være et problem, og forekommer i noen brønner. I 19% av undersøkte brønnene er det observert at borehullsveggen er oppsprukket eller at det er observert store hulrom der foringsrøret slutter (Storrø et al., 2006). Hulrom og oppsprekking behøver ikke å skape vanskeligheter, men der dette fører til innlekkasje av dårlig renset overflatenært grunnvann eller overflatevann kan drikkevannet bli forurenset. Kraftig oppsprekking kan også føre til ras i hullet. Dersom dette skjer etter at pumpa og stigerøret er installert, kan det bli problematisk å overhale eller skifte pumpen. (Se eksempler vist i videoklipp).

Oppsprekking og innlekkasje i brønner mindre enn 10 meter under bakkenivå

Vann som renner inn i brønnen via sprekker som er nærmere bakkens overflate enn 10 m, har økt sjanse for å være forurenset. Oppsprekking i borehullets øvre del kan derfor være et problem dersom det fører til innlekkasje av vann. I 29% av undersøkte fjellbrønner er vanninnslag < 10 m observert (Storrø et al., 2006). Vanninnslag eller innsig er ikke alltid sammenfallende med tydelige sprekker eller hulrom. I flere brønner ble det under filming bare observert svarte, hvitaktige eller rustfargede flekker og striper på borehullsveggen. Noe som indikerer innsig av vann i perioder. (Se eksempler på overflatenær oppsprekking i videoklipp).

Begroing og belegg i foringsrør og borehull

I mange brønner er det observert det som har blitt beskrevet som begroing eller belegg (Storrø et al., 2006). Det antas at dette i mange tilfeller skyldes vekst av biofilm på borehullsveggen, strømkabelen og/eller stigerøret fra brønnpumpa. Det vil også kunne være utfellinger som skyldes endringer i vannkjemi eller tilførsel av vann med en annen kjemisk sammensetning, eller skyldes mikrobiologisk aktivitet. NGU har ingen dokumentasjon som belyser hvorvidt begroing/belegg er en indikasjon på dårlig vannkvalitet eller om dette kan føre til dårlig vannkvalitet.

Begroing i foringsrør i form av lange hvite tråder.Se NGU-rapport 2006-031

I en samlet vurdering av kun problemområdene knyttet til sprekker og lekkasje, har NGUs undersøkelse vist at 90% av fjellbrønnene har én eller flere av disse problemer. Dette er dermed svært vanlige problemer, som ikke kan oppdages uten video-inspeksjon. Derfor anbefaler NGU at videoinspeksjon inkluderes som en standard prosedyre for teknisk dokumentasjon og sluttkontroll av brønnetableringer.