April 16th 2015

Mindre håp om dyp fjellvarme


Løvstakken ruver bak Bergen sentrum. NGUs rapport konkluderer likevel med at den ikke blir byens "radiator" med det første. (foto: Wikipedia)
Håpet om at fjellet Løvstakken skulle varme opp Bergen sentrum, ser ut til å briste. Resultatene fra NGUs prøveboringer, viser at temperaturen i fjellet er lavere enn antatt. Store nedbørsmengder, bratte fjell og tidlig issmelting skal ha ført til avkjølingen.

Det har lenge vært et sterkt og begrunnet håp om å hente ut varme og energi fra radioaktiviteten nede i berggrunnen. Løvstakken er av granitt, og det er målt høye radioaktive verdier her. I 2013 hadde NRK store oppslag som forespeilet Løvstakken som Bergens fremtidige «radiator». 

Men NGUs boringer og målinger viser noe annet. På grunne dyp er temperaturen lavere enn man trodde.

Odleiv Olesen (fra venstre), Yuriy Maystrenko og Harald Kristian Elvebakk står bak den nye NGU-rapporten om fjellvarme.
Odleiv Olesen (fra venstre), Yuriy Maystrenko og Harald Kristian
Elvebakk står bak den nye NGU-rapporten om fjellvarme. 

Uventet lav temperatur

- Temperaturen i dypet var uventet lav, sier NGU-forsker Yuriy Maystrenko.

Sammen med NGU-kollegene Odleiv Olesen og Harald Kristian Elvebakk har han i en ny publikasjon beskrevet og analysert forskjellene mellom forventet og faktisk temperatur i fjellet. Resultatene publiseres i det amerikanske tidsskriftet "Geology".

Boringene og målingene som er gjennomført er en del av NGUs COOP-prosjekt, som er et «spleiselag» mellom NGU og flere samarbeidsaktører (se faktaramme).

- Etter våre beregninger av radioaktiviteten i fjellet, hadde vi forventet å finne mye mer varme. Dette har vært et mysterium, sier Olesen.

I Stavanger ble det gjennomført lignende boringer etter varme - geotermisk energi - i fjellet. Med boreriggen "Ullrigg" har man boret hele 1,6 km ned i fjellet. Men resultatene viste det samme som i Bergen: Det er ikke tilstrekkelig geotermisk energi i fjellet til at det kan benyttes til å varme opp hus og heim i stor skala.

I følge forskerne bør det måles en økning på 30 grader pr. kilometer dybde i fjellet, før det er noen vits i å hente energien opp (med dagens energipriser). I Bergen ble temperaturøkningen målt til 16,5 grader/km, i Stavanger var resultatet 13 grader/km.

- Det kan godt hende vi finner et temperaturhopp lengre ned i fjellet under Fyllingsdalen, sier Maystrenko.

Skulle det være en slik temperaturøkning så langt ned i fjellet, vil det i dag være for kostbart å hente den ut. Dersom energiprisen øker, og miljøkravene endrer seg, er det likevel viktig å være klar over den geotermiske energien som en miljøvennlig varmekilde.

Vestlandsregnet kjøler ned

I tillegg til de to målingene på Sørvestlandet, har NGU boret i Årvollsskogen i Moss. Her viser resultatene at fjellet holder bedre på varmen. Selv om temperaturen også her er for lav til at man akkurat nå kan gjøre nytte av energien, tyder resultatene på at fjellene har blitt mer avkjølt i vest enn i øst.

- Vi tror de store nedbørsmengdene på Vestlandet er med på å kjøle ned berggrunnen. Når regnet eller snøsmeltinga går ned i grunnen og inn i sprekkene i fjellet, blir det raskt avkjølt, forteller Maystrenko.

NGU har i samarbeid med Geodrilling gjort grundige boringer i fjellet ved Bergen. Her fra Fyllingsdalen.
NGU har i samarbeid med Geodrilling gjort grundige boringer i fjellet ved Bergen. Her fra Fyllingsdalen. 

Tidligere ble grunnvanns-avkjøling av berggrunn  vurdert som lite aktuelt, geologene trodde grunnvannet rant ut i løsmassene oppå berget. Senere forskning har imidlertid vist at vannet tar seg inn i sprekkene i berget, og gir en til tider betydelig avkjølings-effekt.

- Samtidig er fjellene høyere og brattere i vest, slik at det kalde grunnvannet får et større trykk, renner hurtigere og avkjøler mer effektivt, sier Olesen.

- Det har nok også hatt en effekt at vestlandskysten har vært isfri i lengre perioder enn Østlandet under de siste istidene. Dermed forsvant mye av isolasjonen, og permafrosten har trengt dypere ned i grunnen og avkjølt berggrunnen, fortsetter Maystrenko.

De høyeste temperaturene i berggrunnen på fastlandet i Norge er målt på Østlandet (Asker, Hurdal og Hamar) der temperaturøkninger på ca. 25 grader pr. kilometer er observert. I berggrunnen på Svalbard og ute på Haltenbanken er det derimot vesentlig varmere og det er målt temperaturøkninger på mer enn 30 grader pr. kilometer.

Skepsis i Bergen

Professor i struktur- og reservoargeologi ved Universitetet i Bergen, Atle Rotevatn, har vært en av dem som har snakket høyt om energipotensialet i fjellet Løvstakken. Han synes NGUs resultater er interessante og kaster et nytt lys på samspillet mellom temperatur og grunnvannstrøm i undergrunnen.

- Likevel er vi noe skeptiske til deler av konklusjonene fordi arbeidet i stor grad baserer seg på modellering. De reelle temperaturobservasjoner er begrenset til én brønn boret til et svært beskjedent dyp; ca. 500 m. Det er svært vanskelig å bestemme temperaturutviklingen på større dyp basert på dette, mener Rotevatn.

- Vi er helt enig i premisset om at klimatiske effekter som nedbør, i samspill med sprekkesystemer og grunnvannstrøm, avkjøler den øverste del av skorpen. Men nettopp derfor tror vi at man ikke nødvendigvis «ser» effekten av den radioaktive varmeproduksjonen på det grunne dypet som brønnen i Fyllingsdalen er boret til. Vi mener derfor at studien ikke gir grunnlag for å fastslå at man har lave temperaturer i Løvstakkenkomplekset, legger han til.

Han er enig i at fjellvarme i dag ikke vil kunne konkurrere prismessig med billigere og lettere tilgjengelig vannkraft.

- Det som imidlertid vil være en visjon for et norsk geotermisk anlegg er at det kan fungere som et naturlig laboratorium for dyp geotermi, og for kompetansesoverføring fra oljeindustrien til geotermisk energiutvinning, sier professoren.