Med morfin og solkrem i soveposen

Hvorfor drar vi til Antarktis? Her er vi for å lage bedre kart over noen av verdens minst utforskede fjell, og med et ønske om bedre å kunne forstå prosessene som har dannet jordskorpa. Fjellene fascinerer, og sola skinner over de hvite isviddene.

Men å jobbe i et ekstremt miljø gir også utfordringer. Ikke bare er det kaldt - snø må smeltes, maten fryser, solkremen må tines. Det er kritisk å holde akuttmedisiner i førstehjelpskofferten flytende. Om natten er soveposen eneste sted over frysepunktet...

Isbre og sikkerhet

Det er deilig å bevege seg over de store isviddene, og brefall gir mektige formasjoner. Men en isbre skjuler også sine farer. Ruta er derfor nøye planlagt og grunnen sonderes godt.

Selen for bresikring er alltid på så lenge vi er på is, og redning fra bresprekker har vært innøvd på forhånd. Vi er langt fra folk, og kommunikasjonen med den norske Antarktis-stasjonen foregår gjennom satellitt.

Strikketøy og midnattssol

Endelig er vi framme til leirplassen. Teltplassen er valgt med omhu – der hvor snøen ligger dyp er vi best i ly for de katabatiske vindene som strømmer ned fra Sydpolplatået sør for oss.

Med hvert vårt sovetelt, holder vi varmen i det felles oppholdsteltet med parafinovn og kokeapparat til matlaging. Og når datamaskinen er lagt igjen i sivilisasjonen, og internettet er langt utenfor rekkevidde, kan strikketøyet tas fram på kveldene.

Vi er her i sørsommeren og tar tannpuss mens midnattssola skinner.

Nå er vi i gang – i morgen skal fjellveggene undersøkes!