Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN)

Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN) ble etablert i 1977 for å fremskaffe data om den naturlige variasjonen i grunnvannets nivå, temperatur og kjemiske kvalitet i ulike områder av landet. Overvåkingsområdene ble valgt med tanke på minimal menneskeskapt påvirkning fra lokale kilder og også minst mulig påvirkning fra vassdrag og overflatevann. LGNs primære oppgave har vært å samle referansedata vedrørende grunnvannsforhold, og tilgjengeliggjøre disse for bruk i forskning, undervisning, og offentlig forvaltning (f.eks. arealplanlegging). I henhold til den nyeste samarbeidsavtalen fra april 2015 er det en målsetning at LGN i framtida også skal være en viktig referanse for overvåking av grunnvannsforekomster som potensielt er påvirket av menneskelig aktivitet.

LGN data er benyttet i en rekke prosjekter. På 80-tallet inngikk noen av observasjonsområdene i det statlige programmet for overvåking av langtransportert forurensing, administrert av Statens forurensningstilsyn, SFT (Miljødirektorat). Det er publisert mange rapporter og én vitenskapelig publikasjon (de Caritat, 1995) som omhandler virkning av sur nedbør på grunnvannets kjemiske kvalitet basert på LGN data.

EUs rammedirektiv for vann (2007) ble innført i norsk lovgivning gjennom Vannforvaltningsforskriften. I 2010 ble også EUs datterdirektiv for grunnvann innlemmet i denne forskriften. Her gis det føringer for en helhetlig overvåking av vann som er delt inn i basisovervåking, tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging. LGN skal bidra med kvantitative og kvalitative referansedata (bakgrunnsverdier og trender) for grunnvannets naturlige tilstand som en del av basisovervåkingen.