Nasjonale prosjekter

Universiteter, konsulentselskaper og NGU utfører hydrogeologiske undersøkelser for både offentlige og private organisasjoner. Det finnes en rekke hydrogeologiske rapporter tilknyttet ulike prosjekter.
Grunnvannskilden for Glåmos. Her strømmer rent og godt grunnvann ut av bakken ved foten av en esker. Inntaket til vannforsyning skjer i kummen, på noen meters dyp. Grunnvannsoppkommet er registrert i GRANADA. Foto: Knut Wolden, NGU

Samarbeidsprosjekter bidrar til økt geologisk, hydrogeologisk og hydrogeokjemisk kunnskap i grunnen. Slik kan vi sikre en bærekraftig utvikling og en trygg utnyttelse og bedre beskyttelse av grunnvanns- og grunnvarmeressurser.

Landsomfattende mark- og grunnvannsnett (LGN)

Siden 1977 har representative grunnvannsforekomster, som ikke er berørt av menneskelig påvirkning, vært overvåket gjennom det Landsomfattende mark- og grunnvannsnettet (LGN). LGN er viktig fordi den er det eneste langtidsovervåking av grunnvann i Norge og er et viktig grunnlag for blant annet klimaforskning og kartlegging og overvåking pålagt gjennom EUs Vanndirektiv. LGN er et samarbeidsprosjekt mellom NGU og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Nasjonal grunnvannsdatabase (GRANADA)

Alle brønner som innrapporteres til NGU blir registrert og deretter digitalisert i den Nasjonale grunnvannsdatabasen – GRANADA. Databasen inneholder informasjon om grunnvannsressurser som drikkevanns-, energibrønner og oppkommer, samt tilgjengelige vannkvalitetsdata og rapporter. Også LGN er inkludert i GRANADA. Gjennom et søkbart elektronisk norgeskart kan en hente ut alle innregistrerte opplysninger om brønnen med unntak av brønneiers navn og telefonnummer. Alle vannforsynings-, energi-, undersøkelses-, miljø- og sonderboringer skal innrapporteres til NGU. Boringer som iverksettes med tanke på utnyttelse eller undersøkelse av grunnvann til bl.a. drikkevanns- og industriformål, jordbruksvanning, alle typer energiboringer, forurensnings­undersøkelser og forsknings- og undervisningsformål er oppgavepliktig i henhold til §46 i Vannressursloven. Alle borefirma har oppgaveplikt og skal derfor rapportere inn til NGU.

Historiske, nasjonale prosjekter

Blåserien

På 70-tallet ble det ved NGU utarbeidet grunnvannsressurskart i målestokk 1:250 000. Fra 1975 til 1987 ble det foretatt en mer detaljert kartlegging, temakart "Grunnvann i løsavsetninger", for enkelte kartblad i serien M711 (målestokk 1:50 000). Serien inneholder generell informasjon om grunnvann i løsmasser og fjell samt en beskrivelse av det enkelte vannressurskartet med geologiske hovedtrekk, hydrogeologiske vurderinger, resultater av undersøkelser og en oversikt over litteratur og rapporter som inngår i grunnlagsmaterialet.

Opplandsprosjektet og Finnmarksprogrammet

I perioden 1986-1993 ble Opplandsprosjektet gjennomført ved NGU for å utvikle en ny metode for systematisk kartlegging av grunnvannsressurser i Norge. Her ble grunnvannsressurser i samtlige kommuner i Oppland undersøkt på grunnlag av befaring og undersøkelsesboringer. Kartgrunnlaget var topografiske kart i serien M711 i målestokk 1:50 000. I Finnmark er det i 1986-1990 gjort tilsvarende undersøkelser som i Oppland, men i et litt mindre omfang.

Grunnvann i Norge (GiN)

GiN var et landsomfattende program som ble gjennomført ved NGU fra 1989-1995, og bestod av to deler; GiN I og GiN II. Målsettingen var å fremme en helhetlig forvaltning og mer bruk og bedre beskyttelse av grunnvann. Ut fra behov og prioritering ble det under GiN I gjennomført et betydelig omfang grunnvannsundersøkelser med sikte på kommunal vannforsyning. I tillegg ble det utarbeidet informasjons og veiledningsmateriell, samlet i 13 GiN-veiledere om blant annet grunnvann i fjell og løsmasser, grunnvannsanlegg og grunnvannskvalitet. Under GiN II ble det utført oppfølgende grunnvannsundersøkelser på bakgrunn av GiN I. GiN II ble fulgt opp av Program for vannforsyning (PROVA) i 1995.

Program for vannforsyning (PROVA)

PROVA ble startet i 1995 for å bedre vannkvaliteten ved norske vannverk og øke bruken av grunnvann i Norge. I regi av NGU er det utført en rekke grunnvannsundersøkelser i tilknytning til norske vannverk. Programmet inkluderte informasjon, veiledning og økonomisk støtte til drikkevannsforskning.

Grunnvannskjemi i Norge

Prosjektet "Grunnvannskjemi i Norge" ble igangsatt i 2004. Målet var å få en oversikt over regionale mønstre i grunnvannskjemien i Norge. Prosjektet ble knyttet til krav om kartlegging og overvåkning av grunnvannskvalitet gjennom EUs Vanndirektiv. Prosjektet benyttet vannprøver fra grunnvannsvannverk.

Tidligere studier om grunnvannsgeokjemi i Norge er blant annet gjort av Englund & Myrstad (1980), Bjorvatn et al. (1992, 1994), Hongve et al. (1994), Banks et al. (1995a, 1995b), Reimann et al. (1996), Morland (1997), Morland et al. (1997) og Frengstad (2002). Studie av mikrobiologisk kvalitet av drikkevann fra norske vannverk basert på grunnvann i fjell er gjort av Gaut, S. (2005).

Relaterte prosjekter