February 5th 2008

Sprengning hjelper fjellforskerne

I alt 26 dynamittsalver på mellom 100 og 400 kilo hjelper forskerne i å finne svar på hvordan de norske fjellene er bygget opp. Dynamitten ble sprengt i løpet av noen nattetimer i Sør-Norge tidligere i høst.
FORBEREDELSER: Forskere og ingeniører fra NGU klargjør seismometrene som skal ta imot lydsignalene fra eksplosjonene i Sør-Norge. Fra venstre Leif Furuhaug, Torbjørn Sørdal og Gaute Storrø. Alle foto: Jomar Gellein

Hele 716 seismometre ble i september plassert ut i tre linjer over høyfjellsområdene i Sør-Norge. Da dynamittsalvene ble sprengt i 26 steinbrudd langs profillinjene, mottok disse instrumentene lydbølgene fra smellene.

Landhevingen

- Når vi tømmer seismometrene for data og tolker resultatene, viser hastigheten og lengden på lydbølgene hvordan det ser ut i dypet. Det hjelper oss til å forstå hvordan fjellene er bygget opp, forteller forsker og lagleder Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Dermed bidrar smellene faktisk til å identifisere de underliggende årsakene til landhevingen i Skandinavia i de siste 10 - 20 millioner år. Det er landhevingen som har skapt grunnlaget for Norge som olje- og vannkraftnasjon - men som samtidig har gjort områder utsatte for fjellskred.

Det hersker ennå stor uenighet blant geologer og geofysikere om når og på hvilken måte fjellene ble dannet. Hvorfor Norge er så prege

SMELLET: Dynamitten eksploderer og sender lydbølger gjennom berggrunnen.
av fjell-landskap, er et av de store mysterier i vår geologiske historie.

Samarbeidsprosjekt

Det er forskere, ingeniører og studenter fra universitetene i København, Bergen og Oslo som, sammen med NGU, har gjennomført felteksperimentet. De i alt 716 seismometrene ble plassert langs linjer fra Molde til Hamar, fra Støren til Bergen, og fra Bergen til svenske Karlstad.

Instrumentene var utplassert med en innbyrdes avstand på cirka to kilometer. Hele 23 to- eller tremannsteam var i aksjon i arbeidet.

Jan Inge Faleide ved Universitetet i Oslo hadde ansvaret for sprengningene langs det sørlige profilet, mens Jomar Gellein ved NGU koordinerte arbeidet på de to andre profilene. Hans Thybo ved Universitetet i København leder de geofysiske undersøkelsene.

Rystelser

 - Samlet sett fremskaffer vi ny kunnskap om skorpetykkelsen og hastighetsvariasjoner i jordskorpen og underliggende mantelbergarter, opplyser forsker Jörg Ebbing ved NGU.

- Foreløpig vet vi for lite om de dypeste delene av skorpen under fjellkjedene våre. Målet er å identifisere de underliggende årsakene til landhevingen på denne tiden. Vi avdekker de fysiske egenskapene og strukturene i skorpen og i den øvre delen av mantelen under Skandinavia. Så sammenligner vi dette med skorpetykkelsen, topografien og mønstrene i landhevingen, sier Ebbing. 

Økt erosjon

De nye data blir tolket sammen med andre geofysiske data som tyngdefelt, magnetfelt og varmestrøm for at forskerne skal komme fram til en mest mulig entydig modell.

Eventuelle bergarter med lav seismisk hastighet, og dermed lav tetthet, kan for eksempel fortelle om hvorfor landet har hevet seg.

Den vestlige delen av Skandinavia ble for 10 - 20 millioner år siden hevet til en platålignende region. De første isbreene kunne derfor dannes. De store innlandsbreene akselererte erosjonen langs kysten og dermed landhevingen.

Andre prosjekter

De nye undersøkelsene vil utgjøre en del av de nye TopoEurope-prosjektene som vil bli finansiert av Norges forskningsråd gjennom European Science Foundation. 

De seismiske undersøkelsene er også en fortsettelse av Scanlips-prosjektet som ble gjennomført i fjor i samarbeid mellom NGU og universitetene i Uppsala og Leicester.