February 5th 2008

Satser på mineraler i nord

Mineralressursene i nordområdene kan utnyttes bedre og sikre økt lønnsomhet i bergindustrien. Mer forskning og utvikling skal sørge for større aktivitet, bedre kvalitet på produktene og flere nisjeprodukter.
I FELT: Forskerne Are Korneliussen (t.v.) og Morten Often ved NGU i arbeid med å prøveta olivin i Reinfjord i Nord-Troms.
SEILAND: Forsker Morten Often undersøker gabbro i Seiland-provinsen i Finnmark i sommer. En slik bergart kan være økonomisk interessant ved at den for eksempel kan inneholde nikkel.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) setter nå et spesielt fokus på mineralressursene i landets tre nordligste fylker.

Forskerne har trappet opp egne feltundersøkelser og intensivert arbeidet med å knytte nye kontakter.

Prisøkning

- Dette er svært viktig for oss fordi myndighetene har signalisert en offensiv og fremtidsrettet næringspolitikk i nord. Regjeringen arbeider blant annet med en ny minerallov, som vil legge forholdene bedre til rette for en forsvarlig utnyttelse av mineralforekomstene, sier administrerende direktør Morten Smelror ved NGU.

Leder Are Korneliussen ved Laget for industrimineraler og malm ved NGU understreker at mineralressursene i Norden nå er gjenstand for en betydelig internasjonal oppmerksomhet. Samtidig øker prisene, spesielt på metaller.

 

 

 

Nordområdene

- Nord-Sverige og Nord-Finland har de senere årene hatt en sterk vekst i letingen, spesielt etter metaller. Prospekteringen har resultert i en

STJERNØY: Her undersøker forskerne karbonatitt, som kan brukes til jordforbedring, på øya Stjernøy i Finnmark. De lyse pegmatittgangene er ingen ressurs.

rekke nye funn, og nye gruver settes nå i drift. Også i Nord-Norge er flere prospekteringsselskaper aktive. Forholdene ligger samtidig godt til rette for et utvidet samarbeid med nabolandene, understreker Korneliussen.

Forskerne mener god arealplanlegging gjør det mulig å utnytte forekomster uten store, ødeleggende inngrep i landskap og natur.

- Mineralressursene finnes ute i naturen der de geologiske prosessene har skapt dem. Økonomisk utnyttbare forekomster dekker små arealer, og har stor avkastning per arealenhet, påpeker NGU-forskere.

 

 

 

Kalkstein

REINFJORD: Forsker Morten Often undersøker og beskriver dunitt, en bergart som består av mer enn 90 prosent olivin. Dette feltarbeidet har pågått i Reinfjord i Nord-Troms.

De viktigste industrimineralene i Norge er karbonater; som kalkstein og dolomitt. Karbonater brukes i kjemisk og metallurgisk industri, i sementproduksjon, i fyllstoff og pigment, i landbruk og til miljøforbedring, i glassproduksjon og som byggeråstoff.

Hustadmarmor i Elnesvågen på Nord-Møre er den største bedriften, og produserer et videreforedlet kalkprodukt, kalkslurry, både fra gruver i nærområdet og fra Akselberg kalkbrudd ved Brønnøysund.

I Nord-Norge er det, i tillegg til Akselberg, drift på karbonatforekomster fem andre steder.

 

 

 

 

- Nå skjerpes kravene innenfor flere bruksområder. Samtidig blir det etablert nye nisjer for karbonater med spesielle kvaliteter hvor produktet oppnår en betydelig høyere pris, opplyser Are Korneliussen. Han understreker at

RESSURS: En 20 meter mektig pegmatitt med feltspat og nefelinsyenitt i Bekkarfjordneset i Seiland i Finnmark. Nefelin og feltspat kan benyttes som tilsetning i glass- og porselensindustrien.
industrien dermed må legge mer arbeid i å oppnå mer høyverdige produkter.

- Slik kan også mindre forekomster utnyttes. Her er det viktig at NGU dokumenterer råstoffkvaliteten til forekomster som kan være egnet for produksjon av verdifulle spesialprodukter, sier han.

Kleberstein

I Linnajavri-området i Hamarøy kommune i Nordland er det de siste årene kartlagt nye klebersteinsforekomster. Forekomstene er egnet som bygningsstein og for produksjon av industrimineralet talk.

- Uten sammenlikning de viktigste forekomstene av dette slaget i Norge. De inneholder talk for flere titall milliarder kroner, fastslår Korneliussen.

- For eksempel vil utvinning av én million tonn talkrik kleberstein pr. år, med lokal videreforedling og produksjon av 400.000-500.000 tonn talkkonsentrat, ha en verdi på 700-800 millioner kroner.

Hovedanvendelsen av talk er som fyllstoff i maling og papir, men det brukes også i kollisjonsputer, kosmetikk, smøremidler og som varmebestandig materiale. Kleberstein brukes som bygningsstein og i ovner.

- Et annet svært interessant område er Seiland-provinsen i Vest-Finnmark. Den inneholder en rekke bergarter som kan ha muligheter for økonomisk utnyttelse, mener Are Korneliussen.

- Vi har også begynt å se nærmere på hvilke muligheter som ligger i videreforedling av mineralske ressurser i kombinasjon med bruk av naturgass, blant annet når det gjelder bergarter i Seiland-provinsen, noe som i framtiden kan gi grunnlag for langt større verdiskaping enn ren gruvedrift.

Høy-ren kvarts

NGU-forskerne spår samtidig at norske forekomster av høy-ren kvarts får stor industriell betydning i framtida, blant annet i solcellepanel. Dette krever kvarts med ekstremt lavt innehold av sporelementer, spesielt fosfor.

- Verdiøkningen fra råstoff til sluttprodukt er betydelig. NGU har påvist forekomster av høy-ren kvarts blant annet i Sør-Varanger, hvor en forekomst nylig er satt i drift av selskapet Norwegian Crystallites AS, opplyser Are Korneliussen.

Nå fortsetter arbeidet i deler av Nordland og Troms.

Nikkel, kobber og platina

 En rekke selskaper har gjennom årene jaktet på nikkel og kobber i nordområdene. Letevirksomheten har økt betydelig i løpet av de siste fire årene, drevet fram av økt etterspørsel og høye priser. Samtidig har nye letemetoder og bedre kunnskap om regionalgeologien åpnet nye muligheter.

Nå fortsetter NGU-forskere med rekognoserende undersøkelser, både i Vest-Finnmark, Nord-Troms og Nordland. Flere prosjekter gjennomføres i samarbeid med industrien. Her handler det også om å søke etter økonomisk interessante forekomster av kobber, nikkel-kobber, gull, platina og andre metaller.

- Vi undersøker også, i samarbeid med private selskaper, kobber-gull-mulighetene i Repparfjord i Finnmark. Her er det påvist store kobberressurser, forteller Are Korneliussen. Han tror den nye, sterke satsingen på mineralressursene i nord både kan gi flere arbeidsplasser og økt lønnsomhet i årene framover.