May 6th 2008

NGU satser i nordområdene

Norges geologiske undersøkelse (NGU) og en rekke norske og internasjonale samarbeidspartnere, forsterker nå sin kartlegging av nordområdene.
MOT NORD: NGU passerer polarsirkelen og retter blikket nordover. En rekke store satsinger er i gang. Foto: Nancy Bundt/edelpix.com
ISKAPPEN: Økt kunnskap om istidene kan bidra til å gi svar på hvordan isen har påvirket olje- og gassressursene i nordområdene. Foto: Per Eide/edelpix.com
- Det er viktig for oss å være i fremste rekke både i kartleggingen av ressurser og miljøutfordringer i polarområdene. Presset på Arktis, Barentshavet og resten av nordområdene øker, fastslår avdelingsdirektør Morten Smelror ved NGU.

Samtidig innebærer det internasjonale polaråret i 2007 og 2008 et ytterligere fokus mot nord.

- Vi trenger derfor mer kunnskap på alle felter for å møte den store interessen vi opplever fra både industri, myndigheter og miljøorganisasjoner, påpeker Smelror.

Her er en oversikt over de tunge satsingene NGU har bidratt til å etablere i nord den siste tiden:

Mareano
Mareano er et omfattende og flerårig kartleggingsprogram for norske hav- og kystområder. Med over 20 millioner statlige kroner i potten har det tverrfaglige arbeidet allerede startet i Barentshavet i et samarbeid mellom Norges geologiske undersøkelse, Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø.

Programmet skal styrke kunnskapsgrunnlaget for en økosystembasert forvaltning av norske kyst- og havområder, og fremme en kunnskapsbasert, bærekraftig utnyttelse av ressursene. Kartleggingen er spesielt rettet mot sårbare og miljøsensitive områder i nord. Resultatene legges fortløpende ut på nettstedet www.mareano.no.

Her er blant annet gasshydrater og grunn gass definert som et satsingsområde. Fagfeltet har betydning for både skred og stabilitet på havbunnen, klima/paleoklima, biologi/naturlig forurensing og hydrokarbonressurser.

Kontaktperson: Forsker Terje Thorsnes

Norsk-russisk samarbeid
For første gang skal NGU sammenstille en rekke geologiske kart i samarbeid med sin russiske søsterorganisasjon VSGEI. I løpet av tre år blir det framstilt en rekke kart basert på geologiske og geofysiske data fra norsk og russisk side i Barentshavet, samt Karahavet og det nordlige Pechora-bassenget.

Prosjektet inngår som en del av samarbeidsavtalen mellom det russiske føderale direktoratet for mineralressurser (Rosnedra) og NGU, som ble undertegnet i juni 2005.

Kartene, som viser geologisk og paleogeografisk utvikling gjennom de siste 450 millioner år, kan blant annet hjelpe petroleumsindustrien i letingen etter olje og gass i regionen. Barentshavet, Karahavet og Pechora-bassenget nord for 67. breddegrad, blir betraktet som en av de mest interessante hydrokarbon-provinsene i verden.

Her er det gjort mer enn 60 funn siden letevirksomheten tok til på begynnelsen av 1980-tallet. De store gassfunnene på Snøhvit-feltet og på det russiske Shtokmanovskoye-feltet øst i Barentshavet, gjør selskapene svært optimistiske.

Statoil er norsk industripartner i prosjektet.

Kontaktperson: Avd. dir. Morten Smelror

Cirkum-Arktis
I forlengelsen av det russiske samarbeidet, skal det også lages en serie nye kart over den felles kunnskapen landene i nord har om områdene rundt Arktis.

Både USA, Russland, Canada, Norge, Sverige og Finland deltar i dette arbeidet, som omfatter kart over berggrunn og geofysiske data (tyngdeanomalier og magnetiske anomalier).

Kontaktperson: Avd. dir. Morten Smelror

Oljeleting
Innenfor oljeleting er NGU nå involvert i flere store Petromaks-prosjekter i regi av Norges forskningsråd. Statoil og Hydro er industrielle partnere i prosjektene, hvor det er stilt betydelige midler til rådighet.

  • Frontier Science and Exploration: I Atlanterhavet, langs grensene av det som en gang var land, intensiveres jakten på rike olje- og gassforekomster. Bedre metoder og modeller skal skaffe til veie ny kunnskap om jordskorpen fra Arktis til Antarktis.

Kontaktperson: Forsker Trond H. Torsvik

  • I det vestlige Barentshavet skaffer forskerne seg ny kunnskap om både oppbyggingen av bergartene og om varmeproduksjonen i jordskorpen. Dette har stor betydning for dannelsen av hydrokarboner og kan også gi mer treffsikker oljeleting.

Kontaktperson: Forsker Jan Reidar Skilbrei

  • GlaciPet: Her ser forskerne på om olje og gass som en gang fantes under bunnen av Barentshavet kan ha lekket ut. Et bredt sammensatt forskerteam skal granske om det er istidene som har kostet oss så dyrt.

Kontaktperson: Forsker Eiliv Larsen

  • Samtidig fortsetter et intensivt arbeid med mikrostrukturer i magnetiske mineraler fra den norske kontinetalsokkelen i et samarbeid mellom NGU og partnere ved universiteter i England og Sveits. I Petromaks-bedømmelsen heter det blant annet at resultatene kan sette Norge på verdenskartet vedrørende kompetanse på magnetiske anomalier på nanoskala.

                    Kontaktperson: Forsker Suzanne McEnroe

Andre satsinger
NGU deltar også aktivt innenfor organisasjonene International Ocean Drilling Program (IODP) og International Continental Drilling Program (ICDP). Det er blant annet levert inn forslag om vitenskapelige boringer på Yermak-platået og i Framstredet i regi av IODP, samt boringer i Pechenga grønnsteinsbelte på Kola og i Karelen.

- Her arbeides det aktivt med å gjennomføre dype boringer både til havs og til lands for å skaffe til veie basiskunnskap om utviklingen av landskap, klima og naturressurser i nord, forteller avdelingsdirektør Morten Smelror.