March 18th 2010

Vulkansk berg kan avsløre naturressurser

Morgan Ganerød (bildet) og andre forskere leter etter geologiske spor i lavalagene på kysten av Antrim i Nord-Irland. Har vulkansimen her hatt noen betydning for utviklingen av verdens naturressurser?
VULKANSK: Landskapet ved Gigant's Causeway i Nord-Irland ble dannet av flere vulkanske utbrudd for over 60 milloner år siden. Tykke lag med lava ble avsatt. Lagrekken viser også at det har vært roligere tider. Det røde laget er lateritt, et jordsmonn som er utviklet i toppen av basalten. Over dette har det kommet flere nye lag med basalt etter hvert som vulkanismen blusset opp igjen. Foto: Morgan Ganerød
KOLONNER: Nord-Irland er verdens-kjent for denne landskapsformen med kolonnebasalt. De dannes i midten av en basaltstrøm, hvor avkjølingen er langsomst. Foto: Morgan Ganerød
En tykk pakke med vulkanske basalter rett over avsetninger fra krittiden, viser at det har vært en voldsom vulkansk aktivitet her.

Skorpens utvikling
- Store vulkanske områder er generelt sett knyttet opp mot brutale hendelser som utryddelse av dyreliv, klimaendringer, oppsprekking av jordskorpen og kontinentenes vandringer, forteller tidligere forsker og lagleder Elizabeth Eide ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Den samlede kunnskapen om dette sier oss noe om jord-skorpens utvikling, og dermed også mye om de naturressursene vi tar ut av Jorden, og som vi lever av i dag, påpeker Eide. Hun har nylig takket ja til stillingen som Senior Program Officer i The National Academies i Washington DC.

Drama i naturen
I Antrim skjedde det trolig eksplosive hendelser for mellom 58 og 62 millioner år siden. Det er for sent til å kunne forklare dinosaurenes død for cirka 65 millioner år siden, men en nøyaktig tidfesting av de voldsomme utbruddene kan gi andre vitenskapelige svar.

Og det er hele poenget for de norske forskerne denne gang: Ikke alle store utbrudd gjennom geologisk tid har hatt en dramatisk effekt på planter og dyr. Kanskje var det slik at temperaturen i havet steg, eller kanskje det ikke skjedde noe som helst?

Store basaltsøyler
Det særegne landskapet på kysten av Antrim er spesielt framtredende i Giant's Causeway, et område med nærmere 40.000 sorte flerkantede basaltsøyler. Søylene, som er bygget opp av denne lavabergarten, er resultat av nettopp underjordiske vulkanutbrudd etter krittiden. Utbruddene strakk seg nordover til Skottland, Færøyene og Grønland.

- Det er detaljene vi er ute etter nå. Vi skal undersøke områdene hvor det strømmet store mengder lava ut over overflaten. Det er vanskelig å datere disse lavabergartene nøyaktig, men det er det vi skal forsøke. Det er mye ugjort her, understreker Eide.

Etter jobbskiftet fra Norge til USA har hun overlatt mye av arbeidet med å studere området til doktorgradsstipendiat Morgan Ganerød ved NGU.

Dinosaurenes død
Da dinosaurene ble utryddet, foregikk det også en voldsom vulkansk aktivitet på jordkloden: I India var det kjempestore vulkanutbrudd for 65 millioner år siden, utbrudd som varte i mellom en og to millioner år.

- Mange vil gjerne knytte dette opp mot dinosaurenes død, men vi mangler akkurat de riktige lenkene mellom årsak og virkning til å si at alle store utbrudd gjennom geologisk tid har rammet Jordens dyr og planter på samme måte. Viktige data i slike studier er "tid" - de nøyaktige tidspunktene for når lava strømmet ut, og når aktiviteten var avsluttet, sier Eide.

Naturressursene
- I Antrim skal vi granske strukturene i fjellet, datere og karakterisere bergartsprøver, og forsøke å danne oss et bilde av hva som egentlig skjedde i dette området for 60 millioner år siden. Kunnskap fra andre vulkanske provinser viser at slike hendelser har foregått over en kort geologisk tidsramme, fra 0,5 til 2 millioner år, noe som er lite i forhold til de store volumene som er involvert, påpeker Morgan Ganerød.

Når forskerne får mer kunnskap om hvordan basaltene kom ut av jordskorpen da Nord-Atlanteren åpnet seg, innebærer det også en bedre forståelse av geologien langs de oljeførende Vørings- og Mørebassengene utenfor kysten av Midt-Norge.

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd (NFR) som en del av NFRs program for yngre fremragende forskere, hvor Elizabeth Eide var en av de involverte forskerne.

Kontaktperson ved NGU:
Doktorgradstipendiat Morgan Ganerød,
tlf.: 73 90 43 77