March 18th 2010

Hett og hardt i bushen

NIASSA, Mosambik: Det er hett som i helvete på bredden av Rio Lugenda i Niassa-provinsen nord i Mosambik denne formiddagen.
VARMT: Forsker Terje Bjerkgård tar sine notater i heten ved elven Lugenda.

I en virvlende sky av sand og støv har helikopterpilot Ryan Hogan fra Durban i Sør-Afrika nylig satt oss ned på en banke ute i elva.

Seks timer senere skal vi plukkes opp flere kilometer lenger nord i dette store viltreservatet - når forsker Terje Bjerkgård har bestemt geologien og forhåpentlig samlet inn et tjuetall nye punkter som et ledd i den omfattende bergrunnskartleggingen av Mosambik.

- Her er det gode blotninger hele vegen, sier Terje optimistisk, mens vår lokale vakt og jeger Cassimo Samuel Sabite lader mausergeværet og starter den endeløse speidingen etter rovdyr.

Vann viktig
Vi hadde drukket kruttsterk kaffe og spist maisgrøt i leiren klokken seks. I det disige morgenlyset, mens den dirrende heten ennå holdt seg på en par timers avstand, fylte vi vannflasker og pakket egg og brød.

Allerede kvelden før hadde feltsjef Ron Boyd tildelt geologene sine oppgaver og jegere; Terje Bjerkgård skulle dekke 10 kilometer av elven Lugenda.

 

 

STØVSKY: NGU brukte helikopter mye av tiden i fjor høst. Avtandene er store og vegene ofte dårlige i dette området.

- Vann er helt avgjørende, fortalte forsker Victor Melezhik meg ved starten av reisen, på nattflyet til Johannesburg: - Du kan klare deg lenge uten mat, men ikke uten vann.

Han fortalte om da han selv en gang ble dehydrert i bushen og ikke klarte å flytte beina lenger. - Jeg fikk panikk bare et par kilometer fra der jeg skulle plukkes opp, medga han.

Med en medbrakt signalpenn klarte han likevel å vise helikopteret hvor han var.

 

 

MIDDAG: Suppe og geit på menyen etter nok en vellykket kartleggingsdag i bushen.

Granittisk gneis
Terje Bjerkgård finner en blotning, slår av en bergartsprøve, fastslår at han er inne i et område med granittisk gneis, beregner strøk og fall, noterer posisjon ved hjelp av GPS, måler magnetisme og pakker kanskje med seg en prøve.

Så sliter vi oss videre, over hete blokker av fjell, rundt brede berg, inn og ut av glisne skogholt, gjennom varm sand og ut på stadig nye blotninger.

Sola står høy og het mens vi tramper og svetter over dyretråkk som slynger seg ned til vanningsplassene langs den brede elven. Vi drikker grådig av vannet og finner sparsom skygge under et løvtre.

Plutselig viser en halv meter bred fordypning i sanden grove spor ut i vannet:

- Grande, grande, sier jegeren Cassimo og smiler. Han ser at en stor krokodille nylig har slept seg ut i vannmassene. Nå ligger den trolig under det grønne skogbeltet ved bredden på den andre siden og venter på ettermiddagens bytte.

Raske rovdyr
Nesten samtidig; lenger nord i Niassa-provinsen, går forsker Iain Henderson og hans jeger raskt gjennom bushen. Med ti minutters mellomrom løper én løve og to leoparder opp foran dem - på bare 20 meters avstand!

- Jeg var skitredd! fortalte Henderson ivrig om kvelden, for nå samler han virkelig på Mosambiks "big five"; elefant, løve, bøffel, leopard og neshorn. Bare neshornet gjenstår i samlingen av dyreopplevelser nå, men denne dagen ble det nesten litt for spennende.

Heldigvis hadde alle tre dyrene flyktet etter å ha blitt vekket fra formiddagsdøsen.

Etter en lang, brennhet dag i bushen har alle sine historier å fortelle: I et uttørket elveleie sporet lagleder Jan Sverre Sandstad og hans jeger en stor kudu-antilope, som nettopp var blitt revet i hjel av en løve. Jegeren brukte like godt macheten til å kappe av et lår og stappe i sekken som mat til familien.

- Den hvite mann skottet seg litt nervøst rundt akkurat da, medga Sandstad i ettertid, - men det var mer enn nok mat igjen til løven...

Hurtige antiloper
Utover ettermiddagen avtar gradvis gløden fra smelteovnen på himmelen. De siste kilometrene leder Cassimo oss gjennom et åpent skogslandskap med glenner av gress hvor flokker av perlehøns napper strå, og små og store antiloper elegant hopper seg ut av syne.

Med ett svinger jegeren inn på en sti mot venstre og fører oss gjennom tettvoksende buskas og ut på sandbanken ved elva.

Nettopp her er det Ryan Hogan skal plukke oss opp med helikopteret ti minutter senere. - GPS, sier Cassimo smilende og banker pekefingeren forsiktig mot hodet...

Tatt av politiet
Imens hadde Victor Melezhik og hans mosambikanske kollega Daud Jamal blitt arrestert og holdt i forvaring i halvannen time ved grensen til Tanzania.

Mosambikansk grensepoliti mente de to ikke hadde lov til å bevege seg i en buffersone på 20 kilometer fra grensen - stikk i strid med tillatelsen fra departementet som er ansvarlig for den geologiske kartleggingen i landet.

Prat ordnet opp, og dermed var også Melezhik og Jamal på plass igjen i leiren med sin historie da Afrika slo av dagslyset litt over klokken seks om kvelden.

Terje Bjerkgård skryter av teamet og det gode kameratskapet mens han plotter inn nye innsamlede punkter på PC-en etter dagens feltarbeid.

- Vi er blitt veldig godt sammensveiset. Hver dag gleder jeg meg til å komme tilbake til leiren og kveldens middag. Da fungerer det bra!

Litt senere, klokken er så vidt passert ni: I sovende Camp Lugenda høres bare apeskvalderet fra bushen, lave trommelyder fra landsbyen Salimo, og ungdommens glade latter langt ute i den svarte natten.

Se mer:
Glimt fra feltarbeidet