Summary
Sannsynligheten for å treffe på en vannførende sprekk når man borer i fast fjell kan økes ved å bore et skrått hull med optimal fall og retning. Rapporten beskriver hvordan man kan kalkulere hullets optimale orientering mht fall og retning for to vanlige sprekkemønstre. Den diskuterer hvordan metoden kan benyttes i et mer generelt tilfelle. En finner at betydelige fordeler kan oppnås ved å bore med et stort avvik fra loddlinjen, i bergarter med godt utviklede, transmissive, vertikale eller sub-vertikale sprekker.
