April 11th 2008

Kartleggerne er kartlagt

Kartleggerne er boka om NGUs 150-årige historie. Den er historien om sterke personligheter, store ambisjoner, utallige konflikter, internasjonal anerkjennelse og et brennende ønske om at geologisk kartlegging skulle komme samfunnet til gode.

KartleggerneForfatterne (fra venstre) Astrid Wale og Anne Kristine Børresen, sammen med bokkomiteens medlemmer; Vera Schwach, Geir Hestmark, Amund Rein og Berit Forbord Moen.

KartleggerneOmslaget på Kartleggerne.- Slagordet Geologi for samfunnet ble første gang brukt for bare 20 år siden, men likevel; uttrykket har sine røtter helt tilbake til opprettelsen av NGU i 1858, fastslår forfatter og historiker Anne Kristine Børresen.

- Hun har skrevet boka Kartleggerne sammen med forsker og kollega Astrid Wale ved Institutt for historie og klassiske fag ved NTNU.

NGU i samfunnet

Det var Børresen selv som tok initiativet til å skrive en jubileumsbok om NGU.

- Norges geologiske undersøkelse (NGU) er en meget interessant forsknings- og samfunnsinstitusjon. Jeg ville på et tydeligere vis enn det som tidligere var gjort, skrive NGU inn i det samfunnet institusjonen har vært en del av, sier hun.

I ettertid fastslår hun at dette har vært et både lærerikt og hyggelig prosjekt.

- Det er alltid trivelig å komme til NGU. Vi har blitt kjent med mange kloke mennesker og vi har hatt meget god drahjelp fra medlemmer av bokkomité, referansegruppe, pensjonister og andre som velvillig har brukt av sin tid for at vi skulle lære og forstå mer av NGU og historien.

Heftig konflikt

- Hva er det som gjør NGUs historie interessant?

- Det er mange ting. Det var noen av Norges mest framtredende forskere som etablerte NGU og det lå en heftig konflikt mellom Baltazar Mathias Keilhau og Theodor Kjerulf bak etableringen. Dessuten gir et nærstudium muligheter til å se hvordan naturforskere aktivt har deltatt i så vel kunnskapsutviklingen, som i industri- og nasjonsbyggingen, fastslår Børresen.

Hun peker samtidig på at NGU i perioder har hatt tett og nær kontakt med myndighetene, mens de i andre perioder har hatt en svak samfunnskontrakt.

- Det skyldtes at politikerne i perioder var lite villige til å satse på naturvitenskapelig forskning, men også at NGUs egne forskere dyrket grunnforskningen i større grad enn å initiere den typen nyttige geologiske undersøkelser som myndighetene etterlyste.. Direktør Carl Bugge sa en gang at "forskerne øvde seg på å bli professorer..."

Sterke personligheter

- Er det noe som har overrasket deg med NGUs historie?

- Ikke først og fremst overrasket, men jeg er likevel fascinert over hvor sterke personligheter som i de første drøye 100 årene formet institusjonen og hvor mange "fadermord" som finnes i geologifaget. Dessuten er det meget interessant å se hvor sterkt norsk geologisk forskning har markert seg internasjonalt, sier Anne Kristine Børresen.

- Hvordan vurderer du som historiker NGUs stilling i dag?

- Den virker å være solid.

Kartleggerne er designet av Bjørg Inger Svendgård ved NGU og utgitt av Tapir akademiske forlag.