July 21st 2017

Jordprøver forteller om Isdalskvinnen


Europeisk landbruksjord har blitt kartlagt i forbindelse med GEMAS-prosjektet. Det har bidratt i etterforskningen av drapet på Isdalskvinnen. Foto: Jahoo Clousau.
Ved hjelp av landbruksjord og tannprøver kan etterforskerne si hvor Isdalskvinnen trolig kommer fra.

NGU ledet prosjektet ”Geochemical Mapping of Agricultural and Grazing land Soil” (GEMAS), som har kartlagt det geokjemiske innholdet i Europeisk landbruksjord. Formålet med prosjektet var å kartlegge potensielle giftstoffer i matjorda vår. I forbindelse med prosjektet er det tatt 2218 jordprøver i dyrket mark og beiteland over hele Europa. Jorda har blitt analysert for å finne ut hvilke grunnstoffer den inneholder. Prosjektet har også fått nytteverdi for kriminaletterforskere, blant annet i saken om den ukjente kvinnen som ble funnet død i Isdalen utenfor Bergen i 1970. NRK jakter nye spor på leting etter kvinnens identitet. Med hjelp fra dataene i GEMAS-prosjektet har de nå funnet ut hvor Isdalskvinnen trolig kommer fra.

De sorte og røde prikkene viser de 2218 jordprøvene tatt i  GEMAS. Illustrasjon: GEMAS

Tann som tidskapsel

Nøkkelen til Isdalskvinnens opprinnelse er grunnstoffet strontium. Det er et av grunnstoffene som har blitt kartlagt gjennom GEMAS-prosjektet. I menneskekroppen akkumuleres strontium over tid gjennom maten vi spiser, blant annet i tenner og bein.

- Det spesielle med tennene våre er at de fungerer som en slags tidskapsel. Andre deler av kroppen repareres kontinuerlig, og bestanddelene byttes ut over tid. Emalje er dødt vev, som er bygget opp av næringsstoffene vi fikk i oss mens tennene vokste frem. Det forteller Belinda Flem, lagleder for Geokjemi og hydrogeologi ved Norges geologiske undersøkelse.

Etterforskningen tok et steg fremover da Isdalskvinnens tenner ble funnet i et gammelt lager på Haukeland sykehus.

- Ved å sammenligne forholdet mellom strontiumisotopene i tannemaljen fra Isdalskvinnen, med forholdet mellom strontiumisotopene i prøvene tatt av europeisk landbruksjord, kan man se hvor det er sannsynlig at Isdalskvinnen levde mens tennene hennes vokste frem, forteller Flem.

Konsentrasjonen av strontium i europeisk landbruksjord. Illustrasjon: Geol. jb. "B 102". BGR Hannover 2014.

Jordsmonnets ”fingeravtrykk”

Forholdet mellom de ulike strontiumisotopene i jorda varierer på ulike steder. Forskerne har derfor samlet data som viser hvor man finner ulike forhold av strontiumisotopene 87Sr og 86Sr. På denne måten har landsbruksjorda sitt eget ”fingeravtrykk” rundt om i Europa. Når etterforskerne sammenligner dette ”fingeravtrykket” med forholldet mellom 87Sr og 86Sr i tennene våre, har de en indikasjon på hvor maten en person har spist er dyrket, og dermed også hvor personen trolig kommer fra.

Nyttige data

I tillegg til norske Kripos, har blant andre Britiske Scotland Yard og det Kanadiske politiet vist interesse for datasettene fra GEMAS. Den samme teknikken har også blitt benyttet i forbindelse med Oslo Plaza-drapet i 1995. Saken har blitt tatt opp av VGs journalister, og etterforskerne venter nå på resultatene av strontiumprøvene.

Hoveddelen av GEMAS-prosjektet ble avsluttet i 2014. Clemens Reimann på laget for geokjemi og hydrogeologi ved Norges geologiske undersøkelse har ledet prosjektet.

Vil du finne ut hvor Isdalskvinnen trolig stammer fra? Se NRKs minisere her.