Summary
To hydrogeologiske testhull er etablert på NGUs tomt i Trondheim, i en grønn- stein akvifer. Hull 1 ble boret til 80 m med et fall på 64o. Den ga ca. 460l/t vann under korttids-testing med en senkning på 14,8 m (skrått)/13,3 m (verti- kalt). Tilsynelatende transmissivitet og gjennomsnittlig hydraulisk konduk- tivitet beregnes til henholdsvis 1,1*10-5 m2/s og 1,9*10-7 m/s. Hull 2 ble boret til 81 m med 87o fall, og ga 28 l/t med senkning på 12,1m. T og K-verdi- er beregnes til 6,6*10-7 m2/s og 1,1*10-8 m/s. Begge hull er dominert av kun ett hovedvanninnslag, på 391/2 m(36 m vertikalt) i hull 1, og på 34,8 m i hull 2. Måling av vannet som ble blåst opp med trykkluft under boring, samt måling av gjenvinnelsen av vannstand etter endelig utblåsing, ga en tilfredstillende, grov oversikt over hullenes kapasiteter. Grunnvannet fra hullene var forholds- vis hardt, og av kalsium-bikarbonat type. Det var ingen tegn på inntrengning av saltvann fra fjorden. Prøvetaking under boring viste seg ikke å gi et til- fredstillende bilde av grunnvannets kjemi. Under analyse av prøvepumpingen ble det utviklet en metode for å lokalisere vannførende sprekker og deres respektive transmissiviteter, ved å plotte Qa (vanninnstrømming fra akviferen) mot senkning s. Gradienten QA/S (korrigert for hullets fall) benevnes F, og er proporsjonal med den tilsynelatende transmissiviteten (T).
