Summary
En 4-km lang undersjøisk veitunnel er nylig drevet i Hvaler kommune. Under driften ble det oppdaget at de geofysiske og topografisk mest fremstående sprekkesoner som ble krysset av tunnelen var av veldig lav transmissivitet. Dette på grunn av deres svært høye innhold av smektitt med ekstreme svelle- egenskaper i kontakt med vann. De få større vanninnslag til tunnelen kom gjennom enkelte sprekker eller sprekkegrupper i forholdsvis massivt fjell. Dette betyr at den vanlige metoden til å lokalisere grunnvannsressurser i fast fjell (dvs. topografi, flybilder og geofysikk for å identifisere større og antakelig transmissive sprekkesoner) i mange tilfeller ikke er tilfred- stillende. Verken flybilder eller nåværende geofysiske metoder kan tilfred- stillende skille mellom leirefylte og transmissive sprekkesoner. Blant annet for å vurdere denne teorien har fire testhull blitt boret på øya Kirkeøy, Hvaler. To, 73 m dype hull (1+2) ble boret inn i tydelige sprekkesoner. To like dype hull (3+4) ble boret inn i massivt fjell utenom sonene. Til tross for at den beste kort-tidsytelsen (360 l/t med ca. 46 m senkning) ble oppnådd i hull 1 (dvs. i sprekkesonen), ga alle fire hull ytelser mindre enn gjennom- snittet (745 l/t) for Iddefjordgranitten i Hvaler.
