January 26th 2010

Ber om sertifisering av brønnborere

Brønndatabasen i Norge inneholder nå opplysninger om hele 50.000 vann- og energibrønner. Norges geologiske undersøkelse (NGU) foreslår at samtlige brønnborere blir sertifisert.

BrønnboringBORING: - Det er viktig at boringen blir gjort skikkelig og at alle opplysninger blir innrapportert, fastslår NGU. Bildet viser boring på Filefjell.

BrønnboringREGISTRERING: Sammen med Pia Sunde (ikke til stede på bildet) arbeider Torbjørn Sørdal (t.v.), Pål Gundersen og Marianne Engdal blant annet med brønndatabasen ved NGU.NGU forvalter landets brønndatabase med forankring i Vannressursloven. Brønnborere er pliktige til å innrapportere alle landbaserte brønnboringer.

- Etter at Vannressursloven ble innført i 2001, har vi sett en kraftig økning i innrapporterte boringer. Bare de siste fem årene har det kommet inn 23.000 nye brønner. Det gjør at vi ved årsskiftet har opplysninger om i alt 50.000 vann- og energibrønner her i landet, forteller forsker Pål Gundersen ved NGU.

Drikkevann for mange

Etter alt å dømme finnes det rundt 150.000 brønner av ulik størrelse og kvalitet i Norge. Mange av disse er ødelagte eller ikke i bruk av andre årsaker. Mellom 10 og 20 prosent av landets befolkning får sitt drikkevann fra grunnvannsbrønner.

- Det er viktig at boringen blir gjort skikkelig og at alle opplysninger blir innrapportert. I dag kan alle starte sitt eget brønnborerfirma. Vi ønsker at forskriften til Vannressursloven blir endret slik at det blir stilt krav om en formell godkjennelse for brønnborere, sier Gundersen.

Oppfølging av borere

Han understreker at vann er et svært viktig næringsmiddel og at kvaliteten på arbeidet må være høy i alle ledd. NGU legger ned mye arbeid i oppfølgingen av brønnborere, blant annet med å få inn skjema, innstille GPSer, hjelpe til med geologiske tolkninger og støtte opp om elektronisk innrapportering.

- Vi  har vel hatt cirka 1000 oppfølgende samtaler med borere de siste fem årene. Det er viktig og har bidratt til å få på plass mange og gode rapporteringer, sier Pål Gundersen.

Bygget siden 50-tallet

Brønndatabasen er bygget "stein for stein" siden 1950-tallet. Hensikten er blant annet å framskaffe et grunnlag for å kunne anslå dyp til fjell,vanngiverevne og lagdelingen i et område. Samtidig bevares brønnens tekniske data og koordinater for ettertiden, og myndighetene  kan utarbeide samfynnsnyttige statistikker og karttjenester.

- I tillegg er kunnskapen viktig for å beskytte brønner mot forurensning og tekniske inngrep, sier Pål Gundersen.

All informasjon fra brønndatabasen blir lagt inn i det som kalles Nasjonal Grunnvannsdatabase (Granada), som i tillegg til boredata omfatter informasjon om grunnvannsreservoarer, vannkvalitet, grunnvannsundersøkelser, kilder og oppkommer.