Morten Smelror's picture

Morten Smelror

Forsker
Phone: (+47) 73904180

Sinnssyke skyvedekker


Sinnssykt flott skyvedekke ved Kobbvatnet i Sørfold, Nordland. På bildet kan du lett se grønnkledte, næringsrike kaledonske bergarter som er skjøvet opp i mot det grå, nakne prekambriske grunnfjellet. Foto: Morten Smelror
"Jeg glemmer aldri den gangen geografilæreren min skulle undervise oss i et tema som for studenter flest er og blir et knusktørt tema: Bergarter", skriver tekststudent Johanna Holt Kleive i Aftenposten, hvorpå hun fortsetter: "De fleste av oss hadde motvillig tatt opp bøkene, vi grudde oss til nok en platt time, men det skulle vise seg at denne timen ville forandre livet vårt når det gjelder å fatte interesse for fenomener som i utgangspunktet ikke står en nær. Geografilæreren min, med sitt alderstegnete, posete ansikt, nærmest dirret av ekstase mens han skrek ut mot forsamlingen: I dag skal jeg fortelle dere hvorfor bergarter er alle geografilæreres favorittemne! Bergarter er, tro det eller ei, bedre enn sex!"

Jeg tviler på at alle er 100 prosent enige med geografilæreren. Men poenget til Johanna er at læreren brukte språket på en slik måte at han evnet å overbevise. Han hadde patos, og han brukte språket slik at han ble forstått. Dette er kunst som ikke alle behersker. I følge Johanna framstår forfatterne som "fossile i dagens litteraturmarked". Skal vi nå fram til de unge må vi "snakke med lidenskap om noe: kjærlighet, opprørstrang, sjalusi. Ikke minst nytteverdi."

Nytteverdi? Dette vet vi jo ganske mye om? Midt opp i vår hverdag fylt av kjærlighet, opprørstrang, sjalusi og alt annet, jobber vi geologer med nyttige ting hver eneste dag. Det vet jo alle, eller?

Reidar Müller har gjentatte ganger etterspurt et større engasjement fra geologene i samfunnsdebatten og i media. Skyldes det manglende fagkompetanse i media, og at geologene, i frykt for å si noe som ikke er 100 prosent faglig akseptabelt, er for tilbakeholdne? Eller ser det slik at mediene ikke er interesserte i det vi holder på med?

I en blogg på Geoforskning.no peker Arne Bjørlykke på at "Ja, det kan være frustrerende at det er så som så med realfagkunnskapene i store og små redaksjoner. Men vi får ikke gjort noe med det ved å sutre over at journalister ikke forstår oss." Når Jørn Hurum får de oppslagene han gjør, er det fordi han vet at «Jurassic Plesiosaurs and Ichthyosaurs» og «Complete Primate Skeleton from the Middle Eocene» må oversettes til «Monsterøgler» og «Ida – verdens eldste hele apeskjelett» for at andre enn fagfolk skal få vekket interessen og forstå".

Gull og diamanter og selger. Det vet vi. Og noen fossiler også. Men må de være sinnsykt store, stygge eller være nært knyttet opp vår egen slektslinje? Selv en paleontolog som jeg må nok erkjenne at i det daglige er fossil først og fremst et skjellsord, brukt om energimineraler, forfattere eller foreldre.

Jeg mener jeg kan snakke med en viss lidenskap om skyvedekker og forkastningssoner, og en rekke andre tema innenfor geologien. Og forenkling må til. Det vet de fleste. Men så lenge språket ikke er sinnsykt pirrende sliter vi litt med å nå fram, eller … ?

Nå har du i alle fall sjansen til å hive deg frampå. Bli med Geoforskning sin formidlingskonkurranse! Her har mulighet til å dele dine forskningsresultater med omverdenen.