May 2nd 2011

Krise på krise under Tsjernobyl-ulykken

Den ene krisen avløste den andre. Kjernekraftulykken i Tsjernobyl i Ukraina for 25 år siden ble en lærepenge, også for norsk forvaltning. Det ble grundig slått fast under et aktørseminar i regi av Det norske Videnskapsakademi tidligere i år.

Jan HøstINFO: Jan Høst var nytilsatt informasjonssjef ved NGU i 1986.Den 26. april 1986 eksploderte en reaktor ved atomkraftverket i Tsjernobyl i Ukraina i det daværende Sovjetunionen.

Radioaktivt nedfall spredte seg over store avstander. Vindretningen førte radioaktivitet også inn over Norge. Trøndelagsfylkene og Valdres ble særlig rammet. Ennå i dag må en del sau og rein på fjellbeite fôres ned før de slaktes.

Krise i krisehåndteringen

25 år etter katastrofen var norske nøkkelpersoner fra politikk, forvaltning og helsevesen fra 1986 samlet til et seminar i vitenskapsakademiet. Her kom det fram at norske myndigheter og fagmiljøers håndtering av TsjernobylATOMKRAFT: Eksplosjonen skjedde i reaktor fire ved kjernekraftverket i Tsjernobyl nord for Kiev natt til 26. april 1986. Foto: forskning.noTsjernobylulykken i ordets rette forstand var krisepreget.

- Befolkningens tillit til utsagn fra sentrale helsemyndigheter ble tynnslitt, heter det i et referat fra seminaret som er gjengitt i tidsskiftet Michael Quarterly.

De tidligere nøkkelpersonene peker blant annet på at ulykken ledet til en forvaltningskrise. Forbindelsen mellom Helsedirektoratet og de underliggende etatene var basert på rundskriv utsendt pr. B-post. Ting tok lang tid. I tillegg var det et anstrengt forhold mellom helsemyndighetene og Statens institutt for strålevern (SIS).

- Samtidig forelå det en kunnskapskrise. Man fikk fragmentariske opplysninger og kunnskapen om radioaktivt nedfall var fordelt på flere institusjoner.

Egne NGU-undersøkelser

Det førte blant annet til at forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) raskt kunne fastslå at den radioaktive strålingen i deler av Trøndelag var langt høyere enn hva sentrale myndigheter hadde antydet.

Nytilsatt informasjonssjef Jan Høst ved NGU innkalte til pressekonferanse 6. mai i 1986 og 25 år senere bekreftet seminaret at informasjonen fra NGU åpenbart ble meget viktig for opinionsdannelsen.

- NGUs undersøkelser hadde antakelig større relevans enn det myndighetene i Oslo hadde basert sine tiltak på. At det forelå en informasjonskrise, ble snart klart. Folk ventet på informasjon fra myndighetene. Men den var lenge både vag og undertiden selvmotsigende, noe som i stor grad skyldtes at de som skulle informere hadde lite erfaring på området, heter det i referatet fra vinterens seminar.