December 27th 2011

Utvikler 3D-viten i geologisk grenseland

NGU-forsker Susanne Buiter skal lede arbeidet med å utvikle nye 3D-modeller for geologiske grenser mellom kontinenter og havbunn. Norges forskningsråd har støttet prosjektet med 4,9 millioner kroner.

Susanne BuiterFORSKNINGSMIDLER: Susanne Buiter var en av få forskere som nådde gjennom med sin søknad om frie midler hos Norges forskningsråd i høst. Kun sju prosent av søkerne på naturvitenskapelige prosjekter nådde opp. Foto: Gudmund Løvø - Undersøkelsene kan få direkte betydning for studier av oljeleting, skred og landskapsutvikling. Det er et spennende prosjekt, sier Buiter, som er svært fornøyd med bevilgningen som er gitt gjennom forskningsrådets frie midler.

Ressurser og farer

Buiters forskning skal skje på såkalte passive geologiske marginer, på overgangen mellom havbunn og kontinentalt fastland. Passive marginer formes når kontinenter brytes opp og skyver seg fra hverandre. Åpningen av Atlanterhavet mellom Norge og Grønland er et typisk eksempel, der vår kontinentalsokkel i dag ligger på en passiv grense, eller margin.

- De kalles passive marginer, men de kan fortsatt gi oss ubehageligheter i form av rystelser i bakken, enkelte steder også vulkanisme, skred og små jordskjelv. Slike aktive prosesser påvirker selvsagt folk som bor i nærheten av disse områdene, påpeker Susanne Buiter.

Samtidig kan passive marginer også gi en økonomisk mulighet; mange av verdens olje- og gassressurser befinner seg ute på kontinentalsokkelen.

Kontinentenes dans

- Derfor er det viktig å få en grundig forståelse av hva som former passive marginer. Platene i jordskorpen kan trekke seg fra hverandre helt rettvinklet, nærmest som en heisdør, men de kan også skyve seg skjevt fra hverandre, i alle fall i deler av utviklingen, forklarer Buiter.

Slik var det i starten av utvidelsen av området mellom Norge og Grønland for over 140 millioner år siden, en utvikling som er karakterisert ved en serie med skrå bevegelser der kontinentene stadig nappet i hverandre.

Susanne Buiter forteller at forskergruppen nå skal se på hvordan denne skrå og skjeve rollen hos mange passive marginer har påvirket forkastningssystemer og topografi, både på land og i havet.

Matematiske modeller

- Vi skal bruke både matematiske modeller, laboratorieforsøk, seismiske data og geologiske funn. Eksperimentene skal bygges opp med sand og silikon i et nytt laboratorium ved Bern-universitetet i Sveits, mens de matematiske forsøkene skal gjennomføres med 3D-verktøy som er utviklet ved NGU og GNS Science på New Zealand.

Partnere i det tre år lange prosjektet er NGUs Susanne Buiter, Guido Schreurs (Universitetet i Bern i Sveits), Susan Ellis (GNS Science på New Zealand), Cinthia Labais (Beicip-Franlab i Frankrike), Alvar Braathen (Unis på Svalbard), Trond Torsvik (Universitetet i Oslo og NGU), Torgeir Andersen (UiO), Per Terje Osmundsen og Gwenn Peron-Pinvidic (NGU). Samtidig skal det ansettes en post.doc. for tre år ved NGU.

NordatlanterenDELTE SEG: Utvidelsen av Atlanterhavet mellom Grønland og Norge skjedde svært skrått i starten, som vi ser av de svarte punktene og hvite pilene og de hvite punktene og svarte pilene. Etter hvert endret mønsteret seg og havbunnspredningen skjedde nærmest rettvinklet, slik de grå punktene indikerer. Illustrasjon: Trond Torsvik