January 6th 2012

Dette er kvikkleire og kvikkleirekart

Kvikkleireskredet på Byneset i Trondheim er et av mange kvikkleirskred som har gått i Norge. Det er i første rekke Trøndelag og Østlandet som er utsatt. Skredet i Trondheim gikk i et område som er kartlagt og kategorisert med middels fare.

Ras på Byneset i Trondheim.Einar Lyche (t.v) fra NVE og geofysiker Einar Dalsegg fra NGU ved skredkanten på Byneset i Trondheim.

For å forstå hvorfor noe leire er kvikk, må man ha et visst overblikk over utviklingen av landet. Forrige gang det var istid, var landet dekket av en kilometertykk iskappe. Da isen smeltet, ble landet "kvitt en tung bør" og det begynte å stige opp fra havet. I Trøndelag har landet steget 170-180 meter siden forrige istid.

"Korthus"

Kvikkleire er dannet som finkornede jordpartikler på det som en gang var havbunn, men som i dag har hevet seg og blitt fastland. Siden landet har steget inntil 180 meter, vil det si at vi ikke finner kvikkleire høyere enn ca 180 meter over havet i Trøndelag. Partiklene i leira er formet som tynne flak eller staver, og i marin leire (saltvannsleire) står de mot hverandre omtrent som kortene i et korthus. Det er saltet som binder "kortene" sammen. Enkelte steder har ferskvann vasket bort bindemiddelet, altså saltet, og det er da vi snakker om kvikkleire.

Kvikkleire blir flytende

Hvis slik leire overbelastes, enten som følge av menneskelig aktivitet eller naturlig erosjon (for eksempel ved at en bekk graver seg inn i sidene i bekkedal), kan kvikkleira kollapse. Billedlig sagt - kortene i korthuset raser. På grunn av vanninnholdet i leira vil den umiddelbart bli flytende.

Skred på Byneset.Bakkanten av skredet på Byneset, sett fra bakkenivå.

Kartleggingen av marin leire har ført til at det i dag finnes skredkart som viser faresoner og risiko for kvikkleireskred.

Faresoner på kart

- Når vi snakker om faregrad på et kvikkleirekart, er det i virkeligheten en vurdering av sannsynligheten for at det skal gå skred i et område, forteller Jean Sebastien L'Heureux. Han er en av skredforskerne ved NGU. I klassifiseringen av faresoner er det tatt hensyn til topografiske forhold, grunnforhold, erosjonsforhold i vassdrag og skredhistorikken i området. Det er også sett på om det er foretatt inngrep i terrenget som påvirker stabiliteten, sier L'Heureux. Faregraden deles inn i tre: lav, middels og høy.

Her finner du faresonekart for kvikkleire

Faresoner  TrondheimFaresonekart over Byneset i Trondheim, der skredet gikk 1. nyttårsdag.

Konsekvenser og fare gir risiko

- Risikokartene ser på både skadekonsekvenser og faregrad. Skadekonsekvenser er en vurdering av potensial for skade på mennesker og økonomiske- og samfunnsmessige konsekvenser. Risiko er delt inn i kategorier fra 1 til 5, der 1 er områder med liten fare og lav konsekvens, mens 5 er områder med høy faregrad og stor konsekvens, forteller skredforskeren.

Her finner du risikokartene for kvikkleire

Risiko skred TrondheimRisikokart over Byneset i Trondheim, der skredet gikk 1. nyttårsdag.