February 7th 2012

Etterlyste en samordnet kystsoneforvaltning

- Kunnskap er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Kunnskapen og planene må også tas i bruk, fastslår direktør Janne Sollie i Direktoratet for Naturforvaltning. Tirsdag var hun selverklært festbrems under NGU-dagen.

Astri KvassnesKUNNSKAP: - Vi må ha mer kunnskap om fjordene våre for å kunne ta riktige beslutninger ved for eksempel igangsetting av nye gruver, sa forsker Astri Kvassnes i NIVA.

Janne SollieBRUK: - Vi opplever et økende press på kystområdene våre, fastslo direktør Janne Sollie i DN.- Ja, jeg blir litt festbrems når jeg for eksempel ser planer om ny gruvedrift og deponier i fjordene. Vet vi egentlig hvordan avgang fra gruvedrift påvirker fjordmiljøet? Jeg tror det er viktig å ta i bruk føre-var-prinsippet, påpekte Solli da hun innledet om miljøforvaltning i kystsonen.

Sollie understreket at vi i dag opplever et økende press på kystområdene, at det er stor ekspansjon i kystnære næringer og at de beste lokalitetene får økt fokus.

- Nye utfordringer er gruvedrift, fornybar energi, havforsuring og klimaendringer. Vi må ha kunnskap, vi må legge planer, men vi må også ta kunnskapen i bruk. Samlet sett har vi behov for en samordnet kystsoneforvaltning her i landet, konkluderte Sollie.

Deponi i fjordene

Forsker Astri Kvassnes ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) påpekte i sitt foredrag under NGU-dagen at gruvedeponier i fjordene generelt sett har uavklarte miljøkonsekvenser. Hun minnet imidlertid om at vi må kvitte oss med hele 30 tonn stein for å skaffe til veie mineraler til én enkelt PC.

- Vi mangler dokumentasjon og vitenskapelige data på miljørisiko. Vi trenger grunnkunnskap om hva som egentlig kjennetegner en ”ren” fjord, og hvordan vi kan beregne kostnadene ved å påvirke en fjord. Kartleggingen av fjordene våre er så mangelfull at vi ikke engang finner igjen gamle deponi på fjordbunnen. Ja takk til mer kystsonekartlegging, sa Kvassnes.

Ønsket kystsonekartlegging

NGU-dagen 2012 ble arrangert mandag 6. og tirsdag 7. februar med hele 107 deltakere til stede i NGUs lokaler på Østmarkneset i Trondheim. Temaet for de to dagene var kystsonekartlegging og mulighetene for å etablere et såkalt kyst-Mareano. Mareano er et omfattende tverrfaglig samarbeidsprogram om kartlegging av havbunnen utenfor kysten, et program som drives av NGU, Havforskningsinstituttet og Statens kartverk Sjø.

NGU-dagen viste at det er en unison nasjonal interesse for en samlet og helhetlig kystnær kartlegging av sjøbunnen.

- Vi må tenke helhetlig og sørge for en bedre samhandling mellom næringer, forvaltning og forskning. Brukerne må stake ut kursen og kompetente statlige institusjoner må stå til rors, sa NGUs administrerende direktør Morten Smelror da han summerte opp NGU-dagen.