May 21st 2012

Jotunheimen fortsatt radioaktiv

Jordsmonnet i Jotunheimen har fortsatt høyt innhold av radioaktivt cesium etter Tsjernobyl-katastrofen for 26 år siden. Høyfjellsområdet øst for fylkesveg 51 over Valdresflya er mer forurenset enn forskerne hittil har trodd.

JotunheimenNYE DATA: Kartet viser at så å si hele Jotunheimen fortsatt er forurenset. Kun mørkeblå farge indikerer at bakken inneholder svært lite cesium-137. De røde og gule områdene er mest radioaktive. Klikk på kartet for stor versjon. Kart: Norges geologiske undersøkelse

En ny kartlegging fra helikopter 25 år etter katastrofen, har gitt mer detaljert informasjon om den radioaktive forurensningen i Jotunheimen, hvor 7500 rein har sitt beiteland og tre reinlag driver utstrakt kjøttproduksjon.

- Vi er nok noe overrasket over hvor mye forurensning det er, og har vært, i deler av området, sier Lavrans Skuterud. Skuterud er forsker i Statens strålevern og konsulent for Reindriftsforvaltningen.

Sjekkes for cesium

Det er Norges geologiske undersøkelse (NGU) som har gjennomført den nye kartleggingen i samarbeid med Statens strålevern og Reindriftsforvaltningen. Et helikopter fra selskapet HeliScan fløy i fjor høst 3000 kvadratkilometer i fjellheimen med utstyr som måler radioaktivt cesium.

- Tamreinlagene i Fram, Vågå og Lom er vel kjent med forurensningen i området, og har i årene etter Tsjernobyl-ulykken brukt ulike tiltak for å produsere reinkjøtt med minst mulig forurensning. I Vågå prøver de også å styre dyrene til de minst forurensede beiteområdene, både ved gjeting og ved å sette ut saltsteiner. Disse inneholder fargestoffet berlinerblått, som hindrer opptak av cesium i kjøttet, forteller Skuterud.

Alle besetninger blir undersøkt for radioaktivitet før de slaktes. I fjor var det relativt lave nivåer og alle slaktedyr ble godkjent til slakting. Senest høsten 2010 var mange dyr i Vågå for radioaktive til at de kunne slaktes.

Høyeste målinger

- Ved hjelp av de nye målingene, som gir oss nøyaktige tall på utbredelsen av cesium i bakken, har vi også mulighet til å regne oss tilbake til hvor høy radioaktivitet vi hadde i området for 26 år siden, opplyser Lavrans Skuterud.
Øst i Valdresflya målte forskerne i fjor høst 70 kilobecquerel cesium-137 per kvadratmeter.

- Samtidig vet vi at cesium-137 har en halveringstid på 30 år. Når vi i tillegg tar hensyn til at Tsjernobyl-nedfallet inneholdt cesium-134 – med en halveringstid på to år - og at noe av nedfallet er vasket ut og beitet bort, kan vi anta at området hadde cirka 300 kilobecquerel cesium per kvadratmeter i 1986. Selv om mindre hot-spots med høy aktivitet ble registrert, er tallene høyere enn det vi tidligere har kartlagt for større områder i Norge etter katastrofen, sier Lavrans Skuterud.

Undersøkt tidligere

Han påpeker at høstens undersøkelser også har sørget for å avgrense områder i Jotunheimen som tidligere er blitt regnet som sterkt forurenset. - Det er positivt at vi nå vet bedre hvor utfordringene er størst, men fortsatt er det nok forurensning i området til å gi problem for beitenæringene i mange år , sier han.

Forsker og lagleder Jan Steinar Rønning ved NGU opplyser at deler av høyfjellsområdet også ble undersøkt etter nedfallet i 1986: - Da hadde vi ikke utstyr som kunne skille cesium fra naturlige radioaktive kilder som thorium, kalium og uran. Det nye kartet som nå er utarbeidet gir mye bedre og mer presis informasjon, det både bekrefter og avkrefter tidligere kunnskap om det radioaktive nedfallet, sier han.

Selv om mengde nedfall er viktig for hvor store konsekvenser forurensningen får, er det også viktig å studere hvilke jord- og vegetasjonstyper det er i området. Selv med relativt lite nedfall kan det bli høye konsentrasjoner i vegetasjonen i områder med sårbare jordtyper. Derfor vil forskerne gjennomføre supplerende feltarbeid på bakken sommeren 2012.

Dersom det blir mulig å finansiere videre arbeid ønsker forskerne også å videreføre helikoptermålinger i de andre områdene av landet der Tsjernobyl-forurensningen fortsatt er et problem, særlig i Nord-Trøndelag og søndre del av Nordland.

FAKTA:

  • Tsjernobyl-ulykken i 1986 er den hittil mest alvorlige atomkraftverkulykken i verden. Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina
  • Enorme mengder av radioaktivt støv, særlig av jod og cesium, ble sluppet ut i atmosfæren og spredte seg over store områder, blant annet til deler av Norge.