February 25th 2013

Tunnelkart kan gi sparte penger

Nye kart kan bidra til å avdekke svakhetssoner i fjell på Østlandet. Kartleggingen kan gjøre tunnelbransjen i stand til å spare store penger – og til å bygge fjellanlegg sikrere og raskere.

Guri Ganerød og Jan Steinar RønningGuri Ganerød og Jan Steinar Rønning med en analog utgave av kartet som nå er tilgjengelig digitalt. Se lenker i høyre spalte. Foto: Andreas R. Graven/forskning.no
 


     

En seks år gammel versjon av aktsomhetskartet er i løpet av 2012 utvidet og ferdigstilt med bedre metodikk for et område på Østlandet hvor det bygges og planlegges flere titall tunneler.

Svake soner

- Kartet, som er fremstilt ved å tolke terrengforholdene sammen med magnetiske data målt fra fly- og helikopter, viser sannsynlige svakhetssoner i fjellet, i følge forskere ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Svakhetssonene er i stor grad dannet ved kjemisk forvitring av bergarter i et varm og fuktig klima for omtrent 200 millioner år siden, ennå mens dinosaurer rådet grunnen på Østlandet. 

- Forvitringen foregikk gjennom millioner av år på overflaten, men i utallige gamle sprekkesoner gikk den langt ned i berggrunnen, forteller NGU-forsker Odleiv Olesen. - Leirmineralene fra forvitringen ble skrapt vekk av isbreene under de store istidene, men kreftene nådde ikke ned i de dype sprekkesonene, hvor det i dag kan ligge bevart forvitringsprodukter ned til flere hundre meters dyp.

Under dalfører

Vanskelighetene kommer ofte ikke til syne før det bygges tunneler under forsenkninger i terrenget, som for eksempel under dalfører eller fjorder. Ved flere tunnelprosjekter med drivingsproblemer, har aktsomhetskartet i ettertid påvist slike svake soner med forvitrede masser i dypet.

- Aktsomhetskartet må brukes med fornuft, fastslår forsker Vikas Baranwal, som har behandlet dataene. Kartet er en veileder inn i områder med mulig svake soner som før tunneldriving må kartlegges mer i detalj.

Ut til brukerne

- En digital versjon av det nye kartet er nå lagt ut på NGUs nettsider, slik at tunnelplanleggere kan laste ned informasjon fra sitt område, sier forsker Guri Ganerød, som har ansvar for den delen av arbeidet.

Arbeidet er gjort i samarbeid med Statens vegvesen Vegdirektoratet.

Her kan du laste ned kartene